Økosystemtjenester – naturens goder
Økosystemtjenester beskriver alle de goder og tjenester vi får fra naturen.
Begrepet økosystemtjenester er på god vei inn i norsk naturforvaltning og kan gi oss et nytt verktøy i kampen for bevaring av biologisk mangfold.
Begrepet økosystemtjenester er utviklet for å forstå sammenheng mellom tilstand i økosystemer og menneskelig velferd. Håpet er at det skal styrke offentlighetens interesse for bevaring av biomangfold. Økosystemtjenester er et begrep som først ble brukt på 70-tallet, men som har fått et oppsving de siste årene.
Det er vanlig å dele opp økosystemtjenester i fire :
Forsynende tjenester er økosystemenes er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte.
Eksempler er mat, materialer og biotisk fornybar energi, ferskvann som drikkes og brukes og tømmer
Regulerende tjenester er alle forhold hvor økosystemer kontrollerer eller påvirker biotiske eller abiotiske faktorer som er relevante for menneskers miljø. Dette omfatter økosystemtjenester som ikke forbrukes, men som allikevel påvirker velferden og handlingsrommet i samfunnet.
Eksempler er klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær, pollinering og sykdomsregulering som bidrag til matproduksjon.
Støttende tjenester er de grunnleggende livsprosessene som må «være på plass» for at økosystemene skal kunne levere andre tjenester. De er ulike de andre tjenestetypene fordi de inngår i komplekse økologiske samspill. Livet på jorda slik vi kjenner det, vil ikke klare seg uten de grunnleggende livsprosessene, og det er kritisk å unngå irreversible påvirkninger.
Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.
Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers opplevelser og kunnskap. Det kan også være spirituelle og religiøse opplevelser.
Eksempler er rekreasjon, friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndelig berikelse.
