Redd myra!

Redd myra! Hvert år ødelegger vi myr i Norge. For hver ødelagte myr mister vi et karbonlager, en flomdemper og levestedet til planter, dyr og sopp. Sabima jobber for å redde myra!

 

Myra lagrer karbon, demper flom og er levestedet til et yrende mangfold av dyr og planter. Men det blir stadig mindre myr i Norge.

Hvert år blir myr grøftet, drenert, dyrket, tømt for torv eller fjernet for å gi plass til veier, kjøpesentre og boliger. Det skjer selv om vi vet hvor viktig myra er. Totalt ødelegges det mer enn 5000 dekar myr årlig i Norge, noe som tilsvarer 700 fotballbaner i året. 

1/3 av myrene under skoggrensa i Norge er ødelagt. Nå bretter vi opp ermene for å redde resten!

SABIMA jobber for:
• Forbud mot grøfting av fungerende myrer
• Forbud mot torv i jordprodukter
• Økt vern av myr
• Økt restaurering av myr

Vil du støtte arbeidet for å redde myra?

  • Klikk her for å bli Sabima-fadder! Da støtter du Sabima med et fast og valgfritt beløp hver måned.
  • Send en sms med kodeord MYR til 2160 og gi 100 kroner.
  • Du kan også VIPPSe din støtte til myra. Bruk #10341. Merk innbetalingen med MYR.

Du kan også redde myra ved å være en bevisst forbruker! Visste du at "jorda" du kjøper på hagesenteret er en miljøbombe? Den inneholder nemlig nesten bare torv, ødelagt myr. Be om torvfri jord neste gang du er på hagesenteret! Les mer her.

Myra er blitt kalt Norges svar på regnskogen. Les hvorfor under illustrasjonen!

Myra lagrer karbon

Myra er det perfekte karbonlager. I de åpne myrene våre er det lagret 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av CO2 i 66 år. Myrer har et høyt grunnvannsspeil. Nedbrytningen av organisk materiale går svært langsomt, og det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Og torven, den lagrer karbon. 

På myrer som grøftes og dreneres, dør torvmosene i overflaten og karbonfangsten stanser opp. Når karbon i torv kommer i kontakt med oksygen, dannes CO2. Karbonlagre som naturen har brukt tusenvis av år på å bygge opp, kan bli ødelagt i løpet av få år.

Myr er ikke en fornybar ressurs i et menneskelig tidsperspektiv. Ei myr vokser med opptil 1 mm i året. Er myra fem meter dyp, er den 5000 år gammel. Den har fanget og lagret karbon i 5000 år. Det gjør blant annet torv i hagejord til en miljøbombe!

Myra demper flom

Myra er som en svamp! På myra vokser tjukke lag med moser, gjerne torvmoser. Torvmosene og torven i myra kan holde på store mengder vann, hele 20 ganger sin egen vekt. Vannet slippes langsomt, langsomt ut igjen. På den måten kan myra bremse store vannmengder, og er en naturlig flomdemper.

Myra er levestedet til planter og dyr

Der det er vann, der er det liv! Myra er hjemmet og matfatet en rekke arter; sommerfugler, øyenstikkere, orkideer, vadefugler og - selvfølgelig - multer. Arter utryddes fra jorda i et foruroligende tempo, hovedsakelig på grunn av arealendringer. Derfor er det spesielt viktig å ta vare på naturtyper som myra, som er levestedet og matfatet til så mange arter.

Myra er rasteplassen til trekkfuglene

Hver vår og høst flyr trekkfuglene lange strekninger. Og de blir slitne! Myrene våre er perfekte rasteplasser for fuglene. Her kan spise og drikke og de kan hvile uten å bli forstyrret. Blir myrene ødelagt, kan det få alvorlige konsekvenser for trekkfuglene våre.

Ole Paus og Jenny Hval er den norske myra. Se - og hør - vår vakre myrfilm!

 

Under finner du seks korte filmer om hvorfor myra er så viktig.

 

                Hvorfor myr?

       Myra som karbonlager

     Orkideen myrflangres hjem

       Fugler på myra

             Insekter på myra

    

         Flomdemper