Myr: hva gir'u meg?

Myr: hva gir'u meg? Myr er en type våtmark som ofte har tykke lag av moser på, men den er også en karbonlagrer, flomdemper og et matfat for insektsregulerende fugler.

Det blir stadig mindre myr i Norge. Minst en tredel av myr under tregrensa i Norge er borte. Myrene ble tidligere sett på som vassjuke og verdiløse områder, og derfor blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog eller brukt til uttak til brensel eller utsatt for annen nedbygging. Det dyrkes anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, det tilsvarer 700 fotballbaner i året, mens det tar tusenvis av år å danne en ny myr.

I følge Naturindeks for Norge har det vært en forverring av tilstanden til myrområder fra 1990 til 2010.

Grøfting er den enkeltfaktoren som har ført til størst endring i myrenes tilstand og areal. Det har foregått en omfattende tørrlegging av myr i alle de nordiske landene, men i dag dreneres betydelig mindre myr enn tidligere, men så er det også mye mindre myr enn før.

Utvalgte myrer er beskyttet gjennom Ramsar-konvensjonen, men det finnes ikke noe EU-direktiv som beskytter disse økosystemene spesifikt.

Hva er myr?
Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til nedbøren og tilsiget av vann. I kalde land som Norge er fordampingen lav, og Norge er dermed blant de land i Europa med størst myrareal. Vi har dermed også et spesielt ansvar for å ta vare på disse økosystemene.Myrer består av åpne våtmarksområder uten trær, der det vokser tykke lag med mose, gjerne torvmose (Sphagnum spp.) og kan vokse gress, lyng og busker. I en myr går nedbrytningen av dødt organisk materiale så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. På grunn av sitt varierte landskap har Norge et stort mangfold av myrtyper. Eksempler er topogen myr, myreng, rikmyr og kalkmyr.

Økosystemtjenester fra myr

Myr som levested
En rekke plante- og dyrearter i Norge har myra som sitt eneste levested. Mange av disse er truet og står i norsk rødliste. Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insektarter. Sommerfuglen emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet på grunn av grøfting av myr. Våtmarker som myr er også viktige rasteplasser for trekkende fugler. Mange fugler er avhengig av myrene også som beite, spill- og hekkeplasser.

Fugler bidrar blant annet med insektsregulering og spiller en rolle i nær alle økosystemene vi har i Norge.

Flomdemper
Mange våtmarker, og særlig myrer, har stor kapasitet til å lagre vann. Det bidrar både til å hindre flomtopper og hindre tørke ved at de fungerer som vannmagasin.I den offentlige utredningen (NOU) Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester fra 2012 anbefales det å ta særlig hensyn til myrer og annen våtmark som har en vannregulerende effekt og som bidrar til å bremse hastigheten av flomvann. NOU-en konkluderer med at ødelagte myrer er en viktig grunn til å anta at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge i forhold til forrige århundre og tidligere.

Karbonlager
Oppdyrking av myr fører til betydelig omdanning av organisk materiale og tap av CO2 til atmosfæren. Vi regner med at karbontapet er 500 kg karbon årlig per dekar som dyrkes opp . Tapet er størst rett etter dyrkingen. Det tilsvarer utslippet fra en tropisk regnskog i et 20-års perspektiv.Et eksempel er myra Jøhdalsmåsan i Ullensaker. Det er en torvmyr, en myrtype i Norge som er utsatt for mye press fra utbyggere og torvprodusenter, og som nesten er blitt borte fra lavlandet på Østlandet. Torvuttak fører til store klimagassutslipp i tillegg til at det destruerer naturtypen fullstendig. Når Jøhdalsmåsan er tømt for den torva som er planlagt tatt ut, har det medført like mye utslipp som 150.000 biler gjør i løpet av et år.

Andre økosystemtjenester er vannstrømsregulering og regulering av solinnstråling. I tillegg utgjør myrer et vegetasjonshistorisk arkiv der blant annet klimaendringer kan studeres med pollenanalyser.

 

Kilde: Norsk naturindeks 2010 miljøstatus.no, NOU'en Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester, Wikipedia