Torv og torvmoser i myra

Myra er som en stor svamp

Noen helt spesielle planter gjør myra i stand til å holde på store mengder vann. Møt torvmosene! Torvmosene har celler som er hule som ballonger, og som kan fylles med vann. Hyallincellene gjør torvmoser til å ta opp hele 20 ganger sin egen vekt i vann!

Torvmosene (sphagnum) har en karakteristisk stjerneformet topp og er enkle å kjenne igjen – det er imidlertid ikke like lett å skille de ulike torvmoseartene fra hverandre. Det finnes flere hundre arter torvmoser i verden. Over femti av dem vokser i Norge, og Trøndelag er den landsdelen der det finnes flest torvmoser. Vil du prøve å lære deg å kjenne igjen noen torvmosearter? Besøk NTNU og Artsdatabankens fantastiske temasider om torvmoser!

Vann renner langsomt, langsomt gjennom torvmoser og torv i myra, og myrene våre kan derfor bremse flomtopper. I en nåtid og framtid der klimaendringer fører med seg mer nedbør og ekstremvær, vil myrene kunne gi oss beskyttelse mot flom.

Les mer om myras egenskaper under bildet!

Lagrer enorme mengder karbon

Torvmoser bruker energi fra sollyset til å omdanne karbondioksid fra atmosfæren til karbon som de lagrer, akkurat som andre grønne planter. Når planter dør og råtner, slippes karbonet ut igjen som CO₂. Men myra er full av vann, og derfor råtner ikke de døde planterestene etter torvmoser og andre planter. Planterestene blir bare delvis omdannet, som man sier.

Torvmoser vokser i toppen og dør i bunnen. Den døde delen av torvmosen råtner altså ikke. Den blir etter hvert til torv.

Myr en av våre største karbonlagre. I de åpne myrene i Norge er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO₂. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp i 66 år. Myrene bidrar til å begrense klimagassutslipp – i tillegg til at de også demper en av de alvorlige konsekvensene av klimaendringene, nemlig flom.

Torv i myr akkumulerer, eller vokser, med maksimalt 1 mm i året. Det vil si at på de dypeste myrene våre har torv bygget seg opp i flere tusen år. Torv er ikke en fornybar ressurs i menneskelig perspektiv!

Renser vann

Visste du at man kan klemme reint vann ut av en neve med torvmose? Mens vann renner sakte gjennom myra og torvmosene, blir vannet renset. Torv og torvmoser i myra filtrerer avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder. Det er viktig for arter i elva som trenger rent vann, for eksempel yngel av laks. Torvmoser har blitt brukt som sterile kompresser, damebind og isolasjon i hus gjennom historien.

Redd myra!

Når vi drenerer og bygger ned myrer, ødelegger vi natur som demper flom, renser vann, lagrer karbon og er levested for en rekke dyr og planter. Ikke minst har myra en verdi i seg selv! Derfor jobber Sabima med å redde myra.

Bruk jord uten torv i hagen

Sekkene med hagejord som selges på hagesentrene, inneholder oftest store mengder torv. Når torv utvinnes fra myra, dør de levende torvmosene og selve myra ødelegges. Det finnes heldigvis gode alternativer til torv. Hagesentre over hele landet har nå torvfri jord i sortimentet sitt. Kjøp torvfri jord!

Her er noen tips til en torvfri hage:

• Kjøp torvfri jord! Her finner du et utsalgssted nær deg.
• Bruk den jorda du allerede har!
• Legg på litt god kompostjord som et alternativ til gjødsel.
• Bland grønne og visne blader inn i jorda for å skape mer liv.
• Noen kommuner har gjenvinningsstasjonen der man kan man få tak i kompostjord laget av hage- og matavfall iblandet for eksempel sand. Dette er jord som er bra for plantene og miljøet. Besøk www.kompostportalen.no for en oversikt.

Du kan lære mye gjennom de beste bloggene for hager og dyrking! Vi anbefaler for eksempel Moseplassen og Maria Berg Hestad.

Vil du lære mer om torvmoser? Sjekk myrsiden til Norsk institutt for naturforvaltning (NINA)!

Send en sms med kodeord MYR til 1990 (kr 150) hvis du har lyst til å støtte Sabimas arbeid for myra.