Mer matjord i klimapolitikken
Økt naturlig karbonlagring i jord vil styrke verdens matsikkerhet, gjøre jordbruket bedre rustet til å møte et klima i endring og bidra til redusert global oppvarming. Matjorda som karbonlager må få større plass i norsk klimapolitikk.
Innlegget stod på trykk i ulike aviser i januar 2021.
Sigrid Hjørnegård, Norges Bondelag
Christian Steel, Sabima
Julie Rødje, Spire
Jan Thomas Odegard, Utviklingsfondet
Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender
Karoline Andaur, WWF Verdens naturfond
Børre Solberg, Økologisk Norge
De siste årene har FNs klimapanel og Det internasjonale Naturpanelet beregnet at naturbaserte klimatiltak utgjør en betydelig del av løsningen på klimautfordringen, og at økt karbonlagring i matjord er et viktig tiltak i landbruket. Det internasjonale initiativet 4 per 1000 ble etablert etter Paris-avtalen for å fremme nettopp karbonlagring i matjord, et initiativ som en rekke norske organisasjoner og Norge nå har sluttet seg til. Mål om økt naturlig karbonlagring i jord må derfor vektlegges her hjemme, og integreres i bistanden som et virkemiddel for økt matsikkerhet og reduserte klimagassutslipp.
Trenger belønningssystemer
Landbruket kan bidra med økt naturlig karbonlagring i matjord. Våre organisasjoner har forventninger til at det utredes belønningssystemer for dette i klimameldinga, slik at det vil mobilisere bønder som ønsker å bidra. Økt bruk av fangvekster, kompost og biokull til karbonlagring i matjord er gode eksempler på aktuelle tiltak i Norge som det bør stimuleres til ytterligere. Disse tiltakene vil også stimulere til mer biologisk mangfold i jorda og styrke karbonlagringen. Kunnskap fra driftsformer som økologisk landbruk vil også være viktig for det videre arbeidet.
Sett mål basert på reell klimaeffekt
Mål, tiltak og insentiver for økt langsiktig karbonlagring i jord må baseres på reell samlet klimaeffekt og må kunne omfatte tiltak som per i dag ikke omfattes av rapporteringsbestemmelser under internasjonalt klimasamarbeid. I jordbrukets klimaavtale foreligger det en klar ambisjon om at utslippseffektene av klimaløsninger i jordbruket som ikke fanges opp i dag skal inngå i det offisielle utslippsregnskapet over tid. Det er viktig at klimameldingen følger opp denne ambisjonen.
Forskningsinnsatsen og innsamling av aktivitetsdata for å dokumentere effekt av ulike tiltak for karbonlagring i jord må styrkes. Det må også legges ressurser i å utrede klimaoptimal forvaltning av beitemark og kulturlandskap, med sikte på å identifisere forvaltning og bruk som gir gunstige effekter for både klima, naturmangfold og matproduksjon.
Jordkarbon inn i bistanden
Parisavtalen forplikter Norge til både å redusere norske utslipp og finansiere klimatiltak i utviklingsland, der halvparten skal gå til tilpasning til økende klimaendringer. Derfor må innretning og størrelse på norsk klimafinansiering gjennom bistanden inngå i klimameldingen. Støtte til klimatiltak i utviklingsland må komme på toppen av 1% BNI til «vanlig bistand». I denne sammenheng er dette relevant for norsk bistand som skal styrke klimatilpasning av småskala landbruk i utviklingsland, en sektor som er særlig utsatt for klimaendringer som økt flom og tørke, og som mange fattige er avhengig av. Økt karbonlagring i jord her hjemme og i områder som mottar norsk bistand og klimafinansiering, bør sees i sammenheng og følge samme prinsipper.
Naturens egen karbonfangst og -lagring
Økt karbonlagring i matjord handler om å utnytte naturens egen oppskrift for karbonfangst og -lagring. Denne siden av klimaarbeidet vil bare bli viktigere i årene som kommer. Norske politikere bør benytte debatten rundt den nye klimameldingen til å sette retningen for en helt nødvendig utvikling.
