Full mobilisering for verna vassdrag

Tirsdag 11. februar inviterer en rekke miljøorganisasjoner til markering utenfor Stortinget. Det er samme dag som forslaget behandles i Stortinget.

Følgende organisasjoner stiller seg mobiliseringen: Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Miljøagentene, Fremtiden i våre hender, Norges Jeger- og Fiskerforbund, BirdLife Norge, Sabima, WWF, Norske Lakseelver, Besteforeldrenes klimaaksjon, Norsk Friluftsliv, Spire og Greenpeace.

Markeringen finner sted på Eidsvolls plass 11. februar klokka 09.00.

Les den felles pressemeldingen

Hva gjelder saken?

Stortinget skal behandle følgende formulering: «Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»

Forslaget fra Stortingets energi- og miljøkomite åpner altså for å gi vannkraftkonsesjoner i vernede vassdrag. Forslaget nevner at det skal skje «der samfunnsnytten vurderes som betydelig» og «miljøkonsekvensene anses som akseptable».

– Det er 468 truede arter i ferskvann og våtmark i Norge. Over 750 hvis man tar med de arter som er «nær truet», som villaksen. Over 750 norske arter som lever i og langs vassdragene våre er altså i risikosonen, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

I tillegg til artene er også selve de frittrennende vannmassene ført opp som truet naturtype. Vannkraften er en av de aller viktigste årsakene til at det står så dårlig til for vassdragene og mange av artene på rødlista.

– Problemet med forslaget er at hele ideen om «skånsom utbygging» i vernede vassdrag er misvisende, sier Wilhelmsen.

Å åpne for vannkraftutbygging i de siste restene av ellers allerede tungt utbygde norske elver vil bidra til ytterligere å krympe leveområdene for mange arter. Man må også ha klart for seg at småkraft, som kan høres nusselig ut, gir uproporsjonalt stor belastning på miljøet i forhold til nytten, og absolutt ikke bør inn i vernede vassdrag.

Da noe lignende ble foreslått i 2022 sa til og med NVE-direktør Kjetil Lund til E24 at «Med mindre man vil gå inn i indrefileten i norsk natur, er det neppe mye kraft å hente ut på den måten. I så måte er dette et blindspor.»

Dårlig utredet og ikke i tråd med demokratisk praksis

Forslaget som skal behandles i Stortinget tirsdag 11. februar ble fremmet i siste fase av arbeidet i Stortingets energi- og miljøkomite, og var ikke nevnt i meldingen fra regjeringen. Forslaget har ikke vært på høring, fagetatene har ikke sagt sitt, og det er ikke utredet.

– Dette forslaget er så dårlig utredet, og saksgangen er så problematisk at jeg ikke kan forstå at regjeringspartiet kan stille seg bak. Dette er dårlig styring, ja stortingsflertallet advarte så sendt som i 2022 direkte mot å gjøre dette, sier Wilhelmsen.

En helt vesentlig del av norsk forvaltning og demokratisk praksis er at forslag skal utredes. Regjeringen har sin utredningsinstruks, og Stortinget skal på vegne av folket fatte sine vedtak på et godt opplyst grunnlag. Og en viktig del av jobben til sittende regjering er å sørge for at de vedtak som fattes av Stortinget er godt opplyst og ikke har uante konsekvenser. Dette er en vesentlig del av den vellykka norske styringsmodellen.

Det er uklart hva de sentrale begrepene «betydelig samfunnsnytte, for eksempel i form av flomdempende tiltak» og «miljøkonsekvenser som kan ansees som akseptable» betyr. Konsekvensene vedtaket innebærer er dermed ikke kjent, bortsett fra at det sannsynligvis betyr avvikling av vassdragsvernet. 

Sabima mener dette er høyst problematisk. Vi er særlig svært overrasket over at Arbeiderpartiet som sitter i regjering og har sluttet seg til et vedtak med så mangelfull saksbehandling, på tvers av alle vanlige prosedyrer for trygg demokratisk styring og forvaltning.

Femti år med vassdragsvern og unike naturverdier står på spill, og vi kan ikke godta at Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går inn for å fjerne beskyttelsen av de nøye utvalgte vernede vassdragene. Dette strider ikke bare mot god forvaltningspraksis og sunn fornuft, men også mot den internasjonale naturavtalen.

Rydd opp, ikke ødelegg mer

Vernede vassdrag er kun vernet mot utbygging av konsesjonspliktig vannkraft. Det bygges allerede konsesjonsløse mindre kraftverk, som på grunn av fritak fra konsesjon ikke heller får konsesjonsvilkår. I tillegg har enkelte vernede vassdrag også eldre kraftanlegg som får drive på uten moderne miljøkrav eller tanker om «skånsomhet» mot naturen.

– Om noe skal endres burde det være å rydde opp i konsekvensene av over 100 år med nedbygging av norske vassdrag, sier Wilhelmsen.

– Vi må både restaurere vassdragsnatur, og gi alle kraftverk moderne miljøkrav. Og så må de verna vassdraga få ligge i fred.