Bier trenger kyr

Kulturlandskapet er den semi-naturlige, menneskepåvirka naturen vi ser rundt oss. Det norske kulturlandskapet har blitt skapt gjennom menneskers bruk av naturen i tusenvis av år. De første jordbrukerne i Norge begynte å rydde og dyrke landet for 5-6000 år siden. Beitedyr som sau, storfe og geit tok langsomt over noe av landet som de ville beitedyrene hadde holdt delvis åpent, og de hjalp bøndene med å rydde nytt land. Mangel på gjødsel skapte de artsrike slåttemarkene, ugjødsla blomsterenger som ble slått hvert år. Trær ble styvet og lauvet, alt for å ha mat nok til beitedyrene gjennom vinteren. Beitedyra, som kyr, holdt beiteområder som hagemarker og beiteskoger åpne. Tradisjonen med støler sørget for bruk av fjell-landskapet, mens jordene nærmest gården ble brukt til å dyrke mat.

All denne bruken har gitt oss et landskap som forsyner oss og husdyrene våre med mat, er levested og matfat for de pollinerende insektene, og som sammen med torsken har vært grunnlaget for nordmenns overlevelse mellom bakkar og berg.

Landbruket endrer seg drastisk

De siste hundre årene har landbruket endra seg drastisk. Ny teknologi og tilgang på kraftfôr og kunstgjødsel har gjort hverdagen lettere for mange bønder, men har også gjort at vi har mange færre bønder nå enn før. Ny teknologi som gir færre tunge løft for bonden, og økt dyrevelferd er bra. Men det er et problem dersom teknologien tvinger bøndene til å forsøke å øke produksjonen i områder uten naturressursgrunnlag for det, fordi de må være lønnsomme. Landbrukspolitikken har siden krigen fokusert på effektivitet og intensitet. Dette fokuset fører til at områder som ikke kan driftes intensivt, som mange kulturlandskapstyper, legges brakk. Andre områder effektiviseres ved hjelp av gjødsel, som kveler mangfoldet av naturlig forekommende arter. Det er nemlig mange av de norske plantene og soppene som ikke tåler for mye gjødsel, akkurat som du og jeg ikke tåler for mye sukker. Og når plantene og soppene blir borte, mister mange insekter matfatet sitt.

685 arter trenger kulturlandskapet

Det er ikke bare insekter som mister matplantene de er avhengige av. Fokuset på intensitet og effektivitet gjør at vi i langt mindre grad produserer norsk mat basert på norske ressurser, men heller importerer kraftfôr fra utlandet.

685 trua arter har kulturlandskapet som sitt viktigste levested. Blant disse er mange bier, som for eksempel humlene. I kulturlandskapet finner de levesteder og mat. Vi er helt avhengige av bier og andre pollinatorer for å produsere mange av matplantene våre, som raps, epler og jordbær – for ikke å snakke om myras gull, moltebæra eller kløverplantene som kua gjerne vil spise. Noen biearter kan også opptre i byene og lage bol i hagen din. Bievennlige hager og balkongkasser er viktige for å utvide mange arters leveområder og gi dem alternativer der kulturlandskapet blir borte, men de kan aldri erstatte viktigheten av et godt skjøttet kulturlandskap. Politikernes effektivitetskrav gjør at dyrene må fores med kraftfôr for å kunne få nok unger og vokse seg store nok til å gi mye kjøtt på tallerkenen vår. Å la dyra leite etter maten i kulturlandskapet er rett og slett ikke effektivt nok.

Arter mister hjemmet sitt

Vi vet hvorfor kulturlandskapet blir borte. Og vi vet mye om hvilke konsekvenser det får. Kulturlandskapet blir borte fordi ku, sau, geit og hest går mindre på beite enn før, og når de først går ut på beite er det på gjødsla innmark eller langt til skogs eller fjells, ikke i det tradisjonelle, artsrike kulturlandskapet i lavlandet eller nær setrene. Kulturlandskapet blir borte fordi det ikke er lønnsomt å slå enga og hesje høyet lenger. Kulturlandskapet blir borte fordi antallet gårder med beitedyr reduseres drastisk, samtidig som dyretallet på de gjenværende gårdene øker. Det fører igjen til at noen områder overbeites og andre områder ikke lenger brukes til beite. Områdene som ikke beites gror igjen. Da mister artene som har tilpasset seg det åpne, varme og lyse kulturlandskapet gjennom tusenvis av år hjemmet og matfatet sitt.

Når kulturlandskapet blir borte, mister vi muligheten til å produsere mye mat i Norge den dagen det ikke lenger er mulig å få tak i kraftfôr fra Brasil. Gode beiteområder er en fornybar, grønn ressurs – men bare så lenge de brukes. Når de har grodd igjen er de ofte tapt for alltid.

Kulturlandskapet trenger en ny politikk

Årets jordbruksoppgjør føyer seg inn i rekken av oppgjør som ikke tar dette på alvor. Det er tydeligvis bare i festtaler og ikke i budsjetter kulturlandskapet er viktig. Skal kulturlandskapet bevares må vi stake ut en ny kurs for norsk landbruk – som går i en helt annen retning enn regjeringens politikk peker i dag.

Når kulturlandskapet blir borte mister vi 685 arter – et rikt naturmangfold som har stor egenverdi, og som også har enorm verdi for oss mennesker. Jobben villbiene gjør med å pollinere plantene våre er verdt milliarder. Derfor trenger biene våre kyr og folk med ljåer og slåttemaskiner. Det kan du tenke litt på neste gang du drikker et glass kumelk.

Teksten ble først publisert i Klassekampen 23. mai 2016. Artikkelforfatteren Anna Blix jobbet i Sabima fram til desember 2017. 

Foto: Wikimedia Commons/Wolfmann CC BY-SA 4.0