Redd naturmangfoldet der du bor!

Som innbygger kan du påvirke hvordan naturen rundt deg tas vare på, på flere måter.

Du kan for eksempel møte politikere direkte, du kan bli med i en organisasjon som jobber for naturen politisk eller gjennom kartlegging, eller du kan sende inn din egen høringsuttalelse i forbindelse med en sak som berører natur.

En høringsrunde er den formelle måten kommunen er demokratisk på når arters leveområder forvaltes. Da blir kommunestyrets plan for et område presentert for allmenheten, og så kan alle skrive inn sitt innspill innen en gitt frist. Hør med din kommune om når det er høringsrunde og hvordan du kan gi ditt innspill. Du kan også følge med i lokalaviser eller sjekke høringsradaren.no.

Hvem har ansvaret for å passe på norsk natur?

I Norge har staten hovedansvaret for miljøet vårt. I fylkene er staten representert ved Statsforvalteren, som tar seg av større lokale saker, mens kommunen selv tar mange av de mindre. Under staten ligger også Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn som blant annet består av eksperter som gir råd og anbefalinger til regjeringen.

Naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og EU- og FN-avtaler er viktige verktøy i arbeidet med å beskytte natur. Det finnes også egne lover for skogbruk og akvakutur, disse kalles sektorlover og du finner en oversikt over dem her.

I tillegg kommer dokumenter som rødlista og Naturindeks for Norge, som sier oss hvordan det går med norsk natur, og FNs naturpanel som ser på naturmangfold på et globalt nivå. OECD har også sett på norsk forvaltning av natur. Sabima har dessuten laget Naturkampen, der alle landets kommuner rangeres etter sin innsats for naturen.

Disse lovene og kunnskapsverktøyene kan vi bruke når vi argumenterer for at staten må prioritere natur.

På miljojuss.no finner du enkle trinnvise bruksanvisninger for hvordan du kan bruke norske lover til å beskytte natur og miljø.

De viktigste verktøyene

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldoven skal hindre tap av biologisk mangfold. Gjennom naturmangfoldloven kan noen arter gis særlig beskyttelse ved å gi dem juridisk status som prioritert art. Det gir dem krav på beskyttelse av levestedet deres, i tillegg til en rekke andre tiltak for å berge bestanden av arten. Fjellreven er et eksempel på en prioritert art og har med det fått beskyttet et større området rundt hiet sitt. Da naturmangfoldloven ble lansert var planen at 400 arter skulle bli prioritert, men arbeidet har gått sakte. Mange næringsinteresser kommer i veien for fortgang i arbeidet. For eksempel er det upopulært å be bønder om å ikke slå under hekkeperioden til svarthalespoven.

Også trua natur kan få særlig beskyttelse gjennom å få status som “utvalgt naturtype”. Blant de få utvalgte naturtypene som er valgt ut, er to av dem i kulturlandskapet: slåttemark og slåttemyr. Hule eiker er også utvalgt naturtype.

Loven tar også for seg bærekraftig bruk, fremmede organismer og vern.

Plan- og bygningsloven

Plan og bygningsloven er den viktigste loven når kommunen skal bestemme hvordan lokalsamfunn skal utvikle seg. Lovens formål er «å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner».

Nesten alle vedtak om arealbruk gjøres i kommunene, og når kommunestyrene skal velge om de vil si ja eller nei til utbygginger er det plan- og bygningsloven de bruker.

Planer om endring av arealer skrives inn i en kommuneplan der planene konkretiseres. Loven har mange gode bestemmelser for å sikre natur og miljø, men den åpner også for dispensasjoner, det vil si tillatelser under særlige vilkår, en mulighet mange kommuner bruker ofte.

Les mer: Lovendringer som truer naturen

Loven har et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag. Der skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap. Loven begrenser også mulighetene for utbygging i såkalte LNF-områder, områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål.

Handlingsplan for naturmangfold

Stortinget har vedtatt en stortingsmelding med en plan for å ta vare på norsk naturmangfold, Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold. I meldingen er det lagt føringer for norsk naturforvaltning framover, med konkrete mål om blant annet 10 prosent skogvern, at flere kulturlandskap som sikres skjøtsel, opptrapping av restaurering av natur og en egen handlingsplan for sjøfugler.

Handlingsplanen sier også at vi skal utvikle mål for “god tilstand” for de ulike økosystemene i norsk natur. Når vi vet hva som defineres som god tilstand skal regjeringen utvikle virkemidler for at økosystemene skal nå denne tilstanden. Det kan være endringer av lover, nye forskrifter, krav om nye planer eller til hvordan vi planlegger for utbygging, eller nye verneområder.

Rødlista

Rødlista er en oversikt over hvilke arter som er utrydningstrua. Rødlista gir også en oversikt over hvor trua artene er, hvor de lever i dag, og hva som truer dem. Vi har også en egen rødliste for naturtyper. Bakgrunn for hvordan artene havnet i de ulike kategoriene finnes her:  Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter.

Søk i rødlista.

Naturindeks

Naturindeks er en vurdering av de store økosystemene fjell, skog, myr og vannkant, åpen mark i lavlandet, ferskvann, kystvann og hav. Hver naturtype er gitt en karakter ut fra en referansetilstand, og forteller hvor påvirket naturen er av mennesker. Naturindeksene har vist at det står dårlig til i skog, åpent lavland og da særlig kulturlandskapet, og våtmarkene. Det er ulike påvirkninger som ødelegger økosystemene.

Fremmedartslista

Fremmedartslista er en oversikt over de fremmede artene i norsk natur som truer naturmangfoldet. Fremmede arter er planter, dyr, sopp eller andre arter som har havna i norsk natur som ved hjelp av mennesker har krysset naturlige barrierer som fjell og hav. Les mer om fremmede arter her.

Naturbase og Artskart

Det er mange nettsider med informasjon om naturen, hvor du kan se om det er utrydningstrua arter i et område: Artsobservasjoner og Naturbase er de viktigste. Hvis det finnes arter i kategoriene for truede arter er det viktige innspill til kommuneplanen eller i et høringssvar til en utbygging. Hvis det er veldig mange arter i kategorien nær truet (NT), bør det også tas med. Deretter er det viktig å se hvilke naturtyper som finnes i området. Vær spesielt oppmerksom på “utvalgte naturtyper” og “prioriterte arter”. Disse har lovfestet særlig beskyttelse. Du kan også finne god informasjon i utvalgte naturtypers og prioriterte arters handlingsplaner.

Et viktig bidrag til å redde naturen, er å samle kunnskap, og ved å registrere sikre artsfunn i Artsobservasjoner kan dine funn brukes av alle, også forvaltningen. Sabima er paraplyorganisasjon for en rekke biologiske foreninger hvis medlemmer er svært aktive kartleggere av natur, og eksperter på sine områder. Finn ut om du er interessert i planter, sopp og nyttevekster, fugler, dyr eller insekter, og bli med en forening på kartlegging: Slik blir du en kartlegger

Kommuneplanen

Et viktig stikkord for alle som vil påvirke er kommuneplanen. Dette er en plan over hvor det skal bygges ut, og disse planene kan man komme med innspill til. Jo tidligere du er ute med å gi innspill til kommune- og fylkesplaner, desto større påvirkningskraft har du. Alle kommuner har kommuneplaner og de fleste utbygginger er en del av en kommuneplan. Kommuneplanarbeidet kan være stort og omfattende, men det er der de største og viktigste beslutningene tas så det kan være verdt å sette seg inn i. Kommuneplaner kommer hvert fjerde år – én gang i hver valgperiode. Kommuneplanen kan endres etter at den er vedtatt, men det er lettere å påvirke før den vedtas.

Internasjonale avtaler

FNs internasjonale konvensjon om biologisk mangfold

FNs internasjonale konvensjon om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Den handler også om rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av genetiske ressurser. Konvensjonen trådte i kraft i 1993.

Som en oppfølging av konvensjonen ble det under CBD-toppmøtet i 2010 enighet om en tiårig strategisk plan for den internasjonale og nasjonale innsatsen for å redde naturmangfoldet. Avtalen bestod av 20 mål, kalt Aichi-målene, om bevaring av klodens naturmangfold. Norge nådde ingen av målene. I 2022 ble en ny Naturavtale vedtatt av verdens land i Monteral. Oppfølgingen av denne avtalen er i gang, og som et bidrag har en rekke organisasjoner laget rapporten FOR NATUREN, en samling tiltak og juridiske anbefalinger som kan bidra til å oppfylle avtalen i Norge. For naturen kan brukes aktivt av alle som ønsker å gjøre konkrete tiltak for å ta vare på natur, på alle nivåer.

Ramsarkonvensjonen

Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, omfatter ivaretakelse av våtmarker i bred forstand: Som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mange mennesker.

Noen våtmarker har fått status som internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) og disse skal forvaltes slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.

Bonnkonvensjonen

Det primære hovedmål for Bonnkonvensjonen er å beskytte trekkende arter av ville dyr. Sekretariatet er plassert sammen med andre FN-avtaler i Bonn. Konvensjonen trådte i kraft i 1979.

Handel med ville dyr

CITES (Convention on International Trade in Endangered Species), også kalt Washington-konvensjonen, trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet.

Landskapskonvensjonen

Formålet med den europeiske landskapskonvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap, og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene.

Verdensarvkonvensjonen

UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv er en global avtale som forplikter partslandene til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den del av verdensarven som måtte finnes på eget territorium.

Vern av det marine miljø

Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren, er vårt viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen.