Den som håper, finner kanskje

Mangfoldet av insekter er uerstattelig. Insektene har en mengde livsviktige funksjoner i naturen og hører til på jorda. Sommerfuglene som er i ferd med å forsvinne, hører til i norsk natur og er på jobb hver dag.

I vår tid dør arter ut tusen ganger raskere enn normalt. I Norge har minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i fare for å dø ut om vi ikke gjør noe.

Les mer: Gi dem en redningsplan

For å ta vare på mangfoldet, må man ha kunnskap om det. Generalsekretær i Sabima, Christian Steel, drar hver sommer ut for å lete etter sommerfugler. På årets hittil varmeste dag, etter å ha saumfart flere ravinedaler på Romerike i fem timer, fant han heroringvinge på et nytt sted.

Så glad og takknemlig blir en varm sørlending da.

Heroringvingen og noen andre rødlistearter finner han fremdeles. Flere andre arter finner han dessverre ikke lenger, tross iherdig leteinnsats. Som niobeperlemorvingen og lakrismjeltblåvingen, og nesten aldri prikkrutevingen og klippeblåvingen.

Sommerfugler er sårbare. Blant annet går sommerfugler gjennom flere livsstadier, og de har spesielle krav til leveområdene sine. Larvene til sommerfuglen lever på og av vertsplanter, og det kan ikke være en hvilken som helst blomst i veikanten!

Nekrolog for lakrismjeltblåvingen?

Lakrismjeltblåvingens larver lever på lakrismjelt, og bare lakrismjelt. De voksne sommerfuglene legger de flate, hvite eggene sine direkte på lakrismjeltplanten.

Larvene er grønne med sort hode. Det er gjerne flere larver på én plante. Om dagen gjemmer de seg inne i bladene, og om natten kravler de rundt på planten og spiser.

Lakrismjeltblåvinge fantes for inntil 100 år siden en del steder i Indre Oslofjord, både på øyene og på fastlandet i Asker, Bærum og Oslo. Etter hvert forsvant den fra det ene stedet etter det andre. Hovedsakelig som følge av utbygging med boliger, garasjer og småbåthavner.

De siste tiårene bidro nok også fremmede arter, som kanadagullris og rynkerose, til å ødelegge de siste levestedene dens ved å skygge ut lakrismjeltplantene som er larveføde, og nektarrike blomster som de voksne sommerfuglene er avhengige av.

På slutten hang lakrismjeltblåvingen igjen på noen få øyer på grensa mellom Asker og Bærum. Den begynte virkelig å slite på 1990-tallet. Fra 2007 lette både Christian og andre forgjeves mange ganger, særlig på Nesøya, Brønnøya, Borøya og Ostøya. Det har også blitt lett andre steder.

Men så! I 2009 ble den vakre, blå sommerfuglen gjenoppdaget av Roald Bengtson på en hemmelig øy.

– Jeg rakk akkurat å oppleve den der selv noen få ganger, før den forsvant derfra også, forteller Christian.

Fremdeles håp for klippeblåvingen

En annen sommerfugl som har hatt sitt leveområde i de kalkrike engene i og langs Oslofjorden, er klippeblåvingen. Larven til den vakre klippeblåvingen lever på vertsplanten smørbukk. Smørbukk finnes mange steder, men er også en av artene som kjennetegner naturtypen åpen grunnlendt kalkmark.

Naturtypen finnes nesten utelukkende i Oslofjorden i Norge. Den er sterkt trua og ble i fjor en utvalgt naturtype med særlig beskyttelse etter naturmangfoldloven.

Vertsplanten til klippeblåvingens larve, smørbukk, er ikke trua, men planten blir fortrengt i områder der blåvingene før har vært sett. Uten vertsplanten, ingen sommerfugl.

Klippeblåvingen er ikke sett i områdene rundt Malmøya på over hundre år. Fremtidsutsiktene til den sjeldne sommerfuglen er heller ikke gode. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning viser et bunnår i 2020, og den har de siste årene bare vært funnet to steder i Norge – begge i Halden.

Vi gir ikke opp!

– Jeg vet ikke hvor mange uker og dager jeg og andre sommerfuglelskere har brukt på å forsøke å finne lakrismjeltblåvingen, niobeperlemorvingen, prikkrutevingen, klippeblåvingen og andre trua sommerfugler. Noen av oss tenker vel at lakrismjeltblåvingen og niobeperlemorvingen dessverre er forsvunnet fra norsk natur, og etter hvert vil få offisiell status som utryddet.

Men vi har jo et lite håp! Om å finne niobeperlemorvingen og lakrismjeltblåvingen, og om å finne prikkrutevingen andre steder enn på øya Rauer i Fredrikstad og klippeblåvingen i andre kommuner enn Halden. Vi gir ikke opp! lover Christian Steel.

For noen år siden fant insekteksperten Roald Bengtson en av humleartene som vi fryktet hadde forsvunnet fra norsk natur, lundgjøkhumla. Etter dette funnet, er lundgjøkhumla observert flere år og flere steder.

I tillegg finnes det kanskje nattsommerfugler i Norge som ennå ikke er oppdaget! Og noen steder har utbygginger blitt stanset for å ikke skade leveområdene til sommerfugler og andre arter. Det er slike historier som gjør at vi fortsetter – både med å kartlegge norsk natur og å arbeide praktisk og politisk for å stanse tapet av naturmangfold.

Har du lyst å støtte Sabimas arbeid for å ta vare på artene i Norge og levestedene deres, kan du gjøre det ved å snakke om biologisk mangfold, dele kunnskap, eller kanskje bli Sabima-fadder?