Dette betyr statsbudsjettet for deg

– Krig og ekstremvær får store konsekvenser. Folk flykter, avlinger svikter, byer blir oversvømt og økonomien er uforutsigbar. Men hva skjer dersom økosystemer svikter? spør Christian Steel, generalsekretær i Sabima, retorisk.

Alt henger sammen med alt i naturen

I Norge er 2752 arter trua, og de kan dø ut om vi ikke gjør endringer. At én art forsvinner, merker vi kanskje ikke konsekvensene av umiddelbart. Men når nok steiner forsvinner fra en mur, raser den.

Les mer: Hvorfor er naturmangfold viktig?

I naturen snakker vi om vippepunkter. Hva som skjer dersom vi når vippepunktene for hva naturmangfold tåler, er vanskelig å forutsi. Men det er helt sikkert at det blir alvorlig. For rent vann, flomsikring, pollinering, ren luft, karbonlagring og mange andre naturgoder blir påvirket av at økosystemer halter eller ødelegges.

– Summen av naturtapet vil endre verden slik vi kjenner den. Naturkrisen er en varslet og erkjent krise, sier Steel.

Les mer: Naturkrisen – kommer til et sted nær deg

Vi må betale for løsningene

Det er heldigvis mye vi kan gjøre nå for å stanse naturkrisen. For å få det til, må noen av kronene i et enormt statsbudsjett gå til å ta vare på natur.

Med dette budsjettet setter regjeringen håndteringen av naturkrisen på vent.

– Det er kutt i skogvern, kutt i vannforvaltning, kutt i miljødata og vi finner ikke spor av noen som helst vilje til å ta naturkrisen på alvor. Et allerede altfor knapt naturbudsjett blir flatehogd, og natur og klima har IKKE blitt rammen for all politikk slik regjeringen skulle gjøre. Med forslaget fra regjeringen vil det for eksempel ta 73 år å nå målet om 10 prosent skogvern. Huldrestry og gammelskog vil gå tapt, sier Christian Steel.

Kortsiktighet koster

Statsbudsjettet betyr noe for tykkelsen på lommeboka til den enkelte det neste året, men har svært mye å si for det langsiktige arbeidet med å ta vare på natur. Pengene som skal bidra til å ta vare på livsgrunnlaget vårt – naturmangfoldet – bevilges i statsbudsjettet. Eller, de burde blitt bevilget i statsbudsjettet:

– Tenk deg at du lever i en verden der noen epler koster en dagslønn, der antibiotikaresistens gjør at vi dør av blærekatarr, eller der det blir umulig å tegne forsikring mot oversvømte kjellere etter flom. Fortsetter statsbudsjettene å være så kortsiktige, kan dette bli virkelighet før vi aner det, sier generalsekretær Christian Steel.

Les mer: Luksusfellen for natur

Sabima har laget et forslag til investeringer i tiltak som bidrar til å bevare naturmangfold: Regjeringens innramming av natur koster 2,3 milliarder

Våre innspill til investeringer i natur er ikke store summer i det store bildet, men gode investeringer som kan virke motsatt av den fordyrende og kortsiktige tankegangen som har preget norsk forvalting av naturkapitalen.

Les mer: Hvis naturen var oljefondet

Verdien av et naturbudsjett for deg

Når statsbudsjettet blir lagt frem, får du i media vite hva tallene betyr for lommeboka di. Her viser vi hva et godt statsbudsjett for naturen kan ha å si for din – og dine barnebarns – livskvalitet:

Skog

I statsbudsjettet mener vi regjeringen må sette av tilstrekkelig med midler til å bevare mer skog. Denne kloke investeringen betyr for deg at mer skog kan fortsette å

• være et fantastisk sted for helsebringende friluftsliv og gode opplevelser
• beskytte mot effektene av klimaendringer, mot flom, erosjon og skred
• huse mange tusen arter av sopp, planter og dyr som ikke kan bo noe annet sted
• skjule skatter som kan redde liv. Utrydningstrua sopper kan bli effektiv medisin mot kreft.
• være et viktig karbonlager.

Dersom du nå tenker at «vi har jo så mye skog i Norge», kan du notere deg følgende: Bare litt over to prosent av skogen i Norge er over 160 år gammel. Tre fjerdedeler av den norske skogen er flatehogd. Det er et problem for sjokoladekjuke, huldrestry og alle de andre artene som trenger gammel, variert skog.

Les mer: Skog

Myr

Til myra har vi bedt om 30 millioner. Dette er en lur investering for deg, fordi myra

• demper flom. Torvmoser kan holde på vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt. Myra er en svamp i naturen.
• renser vann. Avrenning fra jordbruk og annen forurensning vil kunne få større konsekvenser i ferskvann dersom vannet ikke filtreres gjennom et våtmarksområde.
• lagrer karbon. Ødelagt myr slipper ut store mengder karbon, og bidrar til global oppvarming.
• er levested for mange planter og dyr. En rekke plante- og dyrearter har våtmark som sitt eneste levested. Mange av disse er trua og står i fare for å dø ut i Norge. Mange fugler er avhengige av våtmarker som rasteplass.
• er kraftig undervurdert natur for friluftsliv, der du kan oppleve orreleik og tranedans om våren, se et mylder av sommerfugler på forsommeren, plukke multer på sensommeren, og passere en åpen “fjellvidde” i skogen på skituren om vinteren.

Vi har allerede ødelagt en tredjedel av norske myrer. Det dyrkes opp anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, som tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det bygges veier over myr- og våtmarksområder. Og fortsatt blir myrer grøftet og torven lagt i plastsekker og solgt som hagejord.

Naturen din lokalpolitiker kan ta vare på

Kommunene spiller i dag en avgjørende rolle i å ta vare på naturen, og må få mer midler og bedre verktøy til å gjøre jobben. Dersom dette sikres i statsbudsjettet, kan din lokalpolitiker

• få oversikt over hvilken natur som finnes i kommunen, hvor det er lurt å bygge og hva som bør bevares
• sikre natur for fremtiden gjennom å jobbe for arealnøytralitet
• søke midler til å ta vare på natur gjennom en ny tilskuddsordning, Natursats, for å restaurere ødelagt natur, kartlegge natur og beskytte den mot fremmede arter, blant annet.
• bruke et forvaltningsrelevant og presist naturregnskap i arealplanleggingen, og slik dempe konflikter, øke forutsigbarhet, effektivisere beslutningsprosesser og være bra for investorer, beslutningstakere, planleggere, utbyggere og innbyggere.

Les mer: Naturens drømmekommune

Restaurering – en klok investering

Restaurering av natur er svært lønnsomt – og viktig. Derfor har vi bedt regjeringen sette av 634 millioner til å få fart på å nå Stortingets mål om å restaurere 15 prosent av forringede økosystemer innen 2025. Hvordan vil du merke dette?

Å restaurere natur er beregnet å gi en gevinst på 10 ganger investeringskostnaden. At staten gjør kloke investeringer, kommer oss alle til gode. Den største gevinsten er likevel at investeringen stanser karbonutslipp fra ødelagte myrer, gir oss rikere skoger, kyststripe og kulturlandskap myldrende av liv, levende fjorder, elver med vannføring og ikke minst – artsmangfoldet levesteder tilbake. En intakt natur er det klokeste klimatiltaket og glimrende for folkehelsa.

Les mer: Redd naturen, sier Klimapanelet