Elsk sjøfuglene!

Innlegget ble publisert på NRK Ytring 18. juli 2020.

Selv om de stjal pølsa di. Selv om de rappa rekene og skvaldra deg ut av middagsluren.

Hører du ikke sjøfuglene, er det nemlig et varsel om at noe er alvorlig galt under havets overflate. Og det bør bekymre deg nok til å tenne gnisten i ditt nye forhold til måker.

Havet er så uendelig mye mer enn din sommeridyll, ferske reker og krumme smårygger på krabbejakt. Havet er ditt og mitt livsgrunnlag og vår fremtid. Så mye mer enn din kos og hvile går tapt om sjøfuglene slutter å bråke.

Se for deg at havet har feber. Den hese, skvaldrende måka tar tempen på havet. Står det dårlig til med sjøfuglene, står det også dårlig til med økosystemene de lever i. Sjøfuglene lever av det havet har å gi.

På 1980-tallet fantes dobbelt så mange sjøfugler. Hele 13 norske sjøfuglarter har så stor tilbakegang at de har havnet på rødlista over trua arter. Ærfugldøden i Oslofjorden er kun toppen av isfjellet. Vi opplever et økologisk lavtrykk i hele det nordlige Atlanterhavet.

Det er sammensatte årsaker til at sjøfuglene sliter, men våre handlinger er den største trusselen. Vi forstyrrer, forsøpler, forsurer og jakter dem. Vi konkurrerer med sjøfuglene om mat, endrer klimatiske forhold i et forrykende tempo, introduserer fremmede arter inn i sjøfuglens hjem og bygger ned viktige leveområder.

Sjøfugler lever gjerne i flere tiår. I vanskelige år hekker de ikke. Men uårene må ikke komme for tett og for ofte. Mangelen på fugleunger har gjort mange norske fuglefjell og kyststrøk til gamlehjem.

Vi mennesker har endret hele 66 prosent av verdenshavene til det verre. Ett resultat er at sjøfugl er blant de mest trua dyregruppene i verden.

Vi nordmenn har levd ved, med og av havet i alle år og bør vite bedre enn noen at der det er sjøfugl, er det fisk og folk. Ennå gir de oss hint om hvor det er stimer av fisk i overflaten. Samtidig som vi ser mot havet for framtidig inntjening via storstilt havbruk, fortsetter vi å ødelegge kystnaturen vår. Vi trenger et sunt hav, men gambler likevel med de godene havet gir oss.

Vi som har lyttet til sjøfuglenes stemme i flere tiår, vet at det er mulig å redde vårt felles livsgrunnlag til havs. Myndighetene kan absolutt gjøre mest, og innspillene vi gir dem handler blant annet om disse store sakene:

• Vindkraft kan ikke trumfe fugl. At vi nå ser mot havet på jakt etter den «nye olja», med oppdrett og vindturbiner til havs, betyr også økt konflikt med sjøfugl, både om areal og mat. Hva sjøfugl trenger, må gis større vekt. Vi må si rett og slett si nei til fiskeoppdrett og vindkraftanlegg i de naturområdene sjøfuglene trenger.
• Vi må verne om fuglenes hjem. De største fuglefjellene langs kysten av Norge og Svalbard hvor sjøfuglene hekker er vernet, men det holder ikke. Sjøfugl må selvsagt ha mat både der de hekker, der de overvintrer og langs trekkruter.
• Klarer vi å kutte i klimautslippene, redder vi også sjøfugl. De raske og menneskeskapte klimaendringene endrer tilgangen på mat og øker mengden miljøgifter. De gir mer ekstremvær og hyppigere stormer, som tar liv av sjøfugl. Norge må gjøre mer for å redusere norske og internasjonale klimagassutslipp.

  Vi kan også hjelpe til med å hindre at reir og små fuglemager blir fulle av plast.

Du kan også bidra.

I sommer kan du være særlig hensynsfull der sjøfuglene bor og hekker. De trenger ikke ståk fra vannscootere og båter som kjører for fort. Både barn og voksne kan gi dem fred, og hunder må alltid holdes i bånd, også på små holmer og skjær.

Vi kan også hjelpe til med å hindre at reir og små fuglemager blir fulle av plast. Plukk gjerne søppel langs kysten. Men la tangklaser på stranden ligge, de er fulle av snacks for fuglene.

Om du jakter på trua sjøfugler, bør du slutte med det, selv om det i dag er tillatt. Det burde forbys. Det samme gjelder vårjakta på ender i Kautokeino i Finnmark. Sanking av egg bør det også spøke for.

Og skulle du være en av dem som tror du hater måker, håper vi du nå har gjort det aller viktigste – forstått hvorfor du bør bli glad av å høre dem og lært å lytte forventningsfullt etter dem, fordi du vet de er viktige.

Gir vi sjøfuglene en ordentlig redningspakke, redder vi mer enn sjøfugler og lyden av den norske kystsommeren.

I møte med klimaendringer trenger både sjøfuglene og vi artsrike og sterke marine økosystemer som fortsetter å gi oss den maten vi trenger. Lytter vi til sjøfuglene, tar vi vare på en høyt elsket kystnatur og det lille, store livet i havet, samtidig som vi skaper en bærekraftig forvaltning av marine ressurser.

Elsk dem litt mer hver dag, selv om de lager litt lyd. For når sjøfuglene er på plass, kan du senke skuldrene dine litt.

Kjetil Aa. Solbakken, Norsk Ornitologisk Forening

Christian Steel, generalsekretær i Sabima