Et naturvennlig jordbruk

For ikke veldig mange tiår siden var beite og slått av kulturlandskapet en sentral del av å drive gård i Norge. Selv om det fortsatt gjøres mange steder i dag, er ikke denne bruken av lokale naturressurser like nødvendig lenger. Nå har vi kraftfôr og kunstgjødsel som gjør at hver enkelt gård er frigjort fra naturressursgrunnlaget i området rundt den. Det gjør at kulturlandskapet blir borte, enten fordi det gror igjen eller fordi det gjødsles eller pløyes.

Kan bli pollinatorkrise

Med mindre kulturlandskap mister vi mangfoldet av markblomster, bier, sommerfugler og andre arter som lever i det åpne og artsrike kulturlandskapet. Disse artene bidrar til å opprettholde landbruket, og er derfor viktige å ta vare på. Biene og andre insekter pollinerer epler, raps og bær. Nå blir de færre på grunn av en landbrukspolitikk som vil effektivisere. Ironisk, ikke sant? Derfor jobber vi i Sabima for å endre norsk jordbruk så det blir et bærekraftig, naturvennlig jordbruk.

Sabimas krav til ny jordbrukspolitikk

En struktur med små og store gårder over hele landet vil sørge for at kulturlandskapet i hele landet driftes og brukes. Sabima mener at de tilgjengelige ressursene på hver gård bør være utgangspunkt for gårdens produksjon, istedenfor at det oppmuntres til større produksjon basert på importerte fôrressurser eller større enheter.

Sabima prøver å påvirke jordbruksforhandlingene og sender inn innspill hvert år. Anbefalinger fra Sabima i jordbruksforhandlingene i 2022:  

• Løsningene for et bærekraftig jordbruk fra Hurdalsplattformen må iverksettes gjennom jordbruksforhandlingene. Bærekraft må omfatte natur, klima, økonomi og sosiale forhold.  
• En økning i selvforsyningsgraden må innebære at mer av det slåtte- og beitebetinga landskapet blir tatt i bruk.  
• Bondens inntekt må økes for å tette inntektsgapet til resten av samfunnet, og det må legges økonomisk til rette for å drive også små- og mellomstore bruk.  
• Det må lages gode nok rammevilkår til at det blir attraktivt selv for små- og mellomstore melkeprodusenter å legge om driften til løsdrift, uten at dette krever økning i besetningen.  
• En del av inntektsøkningen bør komme i form av en økt støtte til produksjon av fellesgoder.
• Jordvernet må stå sterkt. Arealnøytralitet må gjelde for naturområder og jordbruksarealer.
• Arealtilskuddet må differensieres ned på teignivå innenfor arealsonene for å dekke merkostnader ved bruk av artsrikt kulturlandskap i alle sonene.  
• En vridning av tilskuddene fra produksjonstilskudd til intensiv drift til arealtilskudd som gjør at ekstensive arealer holdes i drift fremfor å gå ut av produksjon.  
• Alle fylker tar inn bestemmelser om tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler i sine forskrifter for regionalt miljøtilskudd.