Hva betyr det å prioritere en art?

Stortinget har sagt Norge skal beskytte 400 arter som er på vei til å forsvinne fra norsk natur gjennom å gi dem status som «prioritert art».  I dag har likevel bare 14 arter denne spesielle statusen. Sabima krever at flere arter sikres mot utryddelse ved at de blir prioritert.

Fjellreven (pattedyr), dragehode (blomst) og elvesandjeger (bille) er tre av de prioriterte arter i Norge i dag. Det betyr at de har fått en status som gir dem ekstra beskyttelse. De er ikke lov å ødelegge fjellrevhi eller bygge der det finnes dragehodeblomster.

Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak og all skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art får sin egen forskrift og en egen handlingsplan. Det finnes også statlige tilskuddsordninger for tiltak som bidrar til å ta vare på prioriterte arter. Målet er at artene skal få levedyktige bestander i sine naturlige områder. Når trusselen om utryddelse ikke er der lenger, kan arten «avprioriteres» ved at forskriften oppheves.

Sendrektighet

I desember 2018 la Miljødirektoratet frem en vurdering av hvilke arter som blir de neste vi skal prioritere. Miljømyndighetene har laget en liste over 80 av de aller mest utsatte artene vi har. Sabima forventet at et titalls arter skulle prioriteres. Vi ble meget skuffet da listen bare inneholdt to foreslåtte arter. Bare én av de foreslåtte artene, elfenbenslav, ble sendt på høring våren 2020. Den ble prioritert i desember 2020.

Sabima mener vi alt har ventet for lenge. Fortsetter myndighetene i dette tempoet, vil det ta 300 år å nå målet om å prioritere 400 arter. Da er det for seint.

Sett naturen først!

– Vi trenger en modig miljøminister som tør å kjempe. Ofte er det mange andre samfunnshensyn som kommer i veien og man tør ikke å sette naturen først. Det er alltid mange aktører som er redde for at en art skal ødelegge for utvikling av næringsinteresser eller samferdselsprosjekter. Men for noen arter er tiden i ferd med å renne ut, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

I følge Konvensjonen om biologisk mangfold og de såkalte Aichi-målene som Norge har forpliktet seg til å jobbe for, heter det at «Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret, og deres rødlistestatus, spesielt for arter i sterkest tilbakegang, er forbedret og opprettholdt.»

I mai 2019 ble rapporten til Naturpanelet lansert. Den viser at 1 av 8 millioner arter er i fare for å dø ut og at arealbruken vår er den største trusselen. Les mer: Vi må bli arealnøytrale

Loven er klar

I vår egen naturmangfoldlov står det at «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»

–  Både globalt og nasjonalt er vi enige om, og også juridisk forpliktet til, å hindre at arter dør ut. Likevel tas ikke virkemidlene i bruk. Det er som om vi stod på en båt og så på at folk falt over bord uten å kaste ut redningsbøyer. Når det kommer til å redde arter som er i ferd med å utryddes, har man ikke mye tid på seg, sier generalsekretær i Sabima Christian Steel.

Mange av artene Sabima mener må bli prioritert er arter som ingen eller få har hørt om. Det gjør det ikke enklere å forsøke å redde dem. Alle har hørt om ulven, men hvem går i demonstrasjon for trønderlaven fra boreal regnskog og strandmurerbien som er avhengig av stranddyner?

Huldrestry er en art Sabima mener må prioriteres. Den er avhengig av gamle grantrær og høy luftfuktighet, gjerne i nordvendte lier ved elveleier. For at arten skal overleve, må slike levesteder tas vare på. Gamle grantrær må få stå.

Les om andre arter vi mener bør få prioritet

Les også vårt innlegg i Nationen: Det finnes arter uten pels