Hvorfor er det farlig?

Forurensning er den nest største grunnen til at arter er utrydningstruet i norsk natur, i følge rødlista. Dette gjelder særlig biller og sopp. Økning i tilførsel av næringsstoffer, som nitrogen, er antatt å påvirke flest arter negativt. Det omfatter både eksos fra langtransport og lokal forurensning som gjødsling, og gjelder for både landmiljø, ferskvann og marine områder.

Avhengig av type og mengde forurensning påvirkes liv negativt. Kanskje klarer de ikke reprodusere seg, kanskje vokser de seg ikke like store sterke, kanskje får de ikke i seg nok næring fordi magen er full av plast, eller de dør tidligere. Mange miljøgifter lagres i fettet og gjør at dyr øverst i næringskjeden blir hardest påvirket, fordi de spiser andre dyr med mange miljøgifter i seg.

Mikroplast

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Mikroplast blir enten produsert og tilsatt i produkter, eller oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid deles opp i mindre biter i havet. Siden plast bruker svært lang tid på å brytes ned, hoper det seg opp i naturen. Dyr forveksler plasten med mat og kan gi dyr indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse.

I tillegg til plastmassen i seg selv er også miljøgiftene i den et miljøproblem. Miljøgifter kan feste seg på mikroplasten, og fordi mikroplasten kan deles opp i mange små biter, dannes det flere overflater som miljøgiftene kan feste seg på, og konsentrasjonen av miljøgifter kan derfor mangedobles. Dette havner i dyr og kan gi skader og problemer med å få avkom. Plastpartikler kan med tiden bli en viktig kilde for opptak av miljøgifter i organismer i havet.

Når plast blir spist, kan både kjemikaliene i selve plasten og miljøgiftene som binder til den, frigjøres. Mikroplast funnet i fisk som spiser dyreplankton, tyder på at plasten fraktes oppover i næringskjeden. Derfor trenger vi å vite mer om hvordan mikroplast påvirker dyrelivet.

Nitrogenforurensning

Avrenning fra landbruket er den største kilden til nitrogenforurensning. Overgjødsling med nitrogenholdig gjødsel gjør at nitrater (nitrogenformene i gjødsel), blir vasket ut fra jorden når det regner og ved snøsmelting. Nitratet gjør at det blir langt flere av de relativt få artene som kan utnytte den økte adgangen til næringsstoffer (især alger), på bekostning av de mange som trives best i næringsfattige omgivelser. Resultatet er uønsket algevekst i vassdrag og kystområder, men også vesentlig raskere gjengroing av artsrikt og verdifullt kulturlandskap. Problemet viser seg ved at biomassen vokser, mens artsmangfoldet reduseres. Det fører til dårlig vannkvalitet, eller til skadelige oppblomstringer av alger i kystnære strøk.

Miljøgifter

Miljøgifter kommer for det meste fra industrielle utslipp, gruvedrift, avrenning fra fyllplasser og uforsvarlig behandling av spesialavfall. I mange vassdrag og fjorder er konsentrasjonen av miljøgifter så høy at det er kostholdsråd for inntak av fisk og skalldyr derfra.

Hva er konsekvensene for naturmangfoldet?

Forurensning kan føre til naturen endrer seg drastisk og blir ubeboelig for de som lever der. Forstyrrelser i bestander på grunn av forurensning kan gi ringvirkninger til resten av næringskjeden og de andre artene i økosystemet. For eksempel favoriserer nitrogenforurensning fra landbruket de få planteartene som vokser best med mye nitrogen. Disse får dominere på bekostning av alle planter som trenger mer næringsfattig omgivelser. Andre ganger vil det være de spesielt motstandsdyktige artene som klarer seg på bekostning av alle andre.

Mangfoldfoldet av planter, dyr, sopp og mikroorganismer som lever sammen utgjør et økosystem. Når dette blir kraftig forskjøvet, som ved forurensning, blir biomangfoldet ofte sterkt redusert. Biologisk mangfold gir oss robuste økosystemer som vi trenger for å få ren luft, rent vann, mat og materialer. Forurensning truer livsgrunnlaget vårt.
Forurensing på land påvirker flest sopper, mens luftforurensning truer en rekke lavarter, som sørlandslav og gul buktkrinslav. Oteren er et eksempel på en art som trues av vannforurensing og miljøgifter, elvemuslingen en annen.

Hva kan du gjøre?

Vi bør kaste avfallet vårt slik at det ikke forurenser og slipper ut tungmetaller i naturen. Elektrisk avfall skal for eksempel leveres hos spesialiserte mottak, det samme gjelder medisiner og maling.

Unngå kosmetiske produkter med mikroplast. I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og vi antar at mikroplast kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder. Du kan laste ned en app som du kan scanne produkter med for å se om de inneholder mikroplast.

Ny kunnskap og påfølgende regler førte til at vi har mye mindre svovel i lufta nå enn før, så innsats for miljøet nytter!

Hva gjør Sabima?

Generelt er intakt natur bedre til å ordne opp etter miljøendringer – som forurensning – enn oppstykket eller på annen måte ødelagt natur. Når vi ødelegger natur samtidig som vi forurenser, gjør vi det med andre ord vanskeligere for naturen å håndtere forurensning. Sabimas arbeid med å bevare myr er arbeid for å bevare natur som renser vann. Det samme gjelder gammelskog, som renser luft.

Helhetlig vannforvaltning

Vi arbeider for en vannforvaltning som ivaretar elver, bekker og innsjøer som levested for mange tusen planter og dyr. Det innebærer at de må være fri fra miljøskadelig forurensning. Sabima jobber for at det skal gis mer penger til vannforvaltning over statsbudsjettet slik at vi kan restaurere elver og bekker så de kommer tilbake til sin opprinnelige, naturlige tilstand og dermed blir mer robuste økosystemer. Vi trenger også mer penger til kartlegging av hvilke arter som lever hvor, samt til overvåking av vannene våre for å se om miljøet bedres eller forverres.

Redusert bruk av gjødsling

For å hindre avrenning av gjødsel jobber vi for at landbruk og skogbruk skal ha kantsoner som samler opp næringen så mindre havner i vannet, mindre gjødsling generelt og lukka hogster fremfor flatehogster. Flatehogd skog fører til mer avrenning fordi det er rett og slett ikke trær til å holde jorda, og dermed næringsstoffene i jorda på plass – og mer havner i vannforekomster rundt skogen.

Sabima har også jobbet mot økt gjødsling av skog.

Forbud mot mikroplast

Sabima støtter et forbud mot mikroplast og mener det bør være strenge regler i landbruket som begrenser bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det hindrer avrenning. Vi ønsker også generelt strengere regler mot stoffer som fungerer som miljøgifter. At noe er en miljøgift betyr at det brytes svært langsomt ned i naturen, og påvirker livet på land og i vann.

Alle foto: Roger Brendhagen