Arter sprer seg naturlig i naturen, men en fremmed art har blitt hjulpet over en spredningsbarriere, være seg et hav, en fjellkjede eller en elv. En av ti fremmede arter blir et problem fordi den dominerer i naturen og fortrenger mangfoldet av arter som er der fra før.

Lag en miljøvennlig hage uten fremmede arter

Hvorfor er det farlig?

Det høres kanskje rart ut, men når vi slipper ut nye arter i norsk natur kan resultatet bli færre arter. Det er fordi disse fremmede plantene, soppene eller dyrene kan ha stor evne til å spre seg. En av ti av fremmede arter vi finner i norsk natur tåler så godt det norske klimaet at de tar over landskapet og konkurrerer ut artene som var der fra før gjennom å ta over levestedene deres, spise dem eller spise maten deres. Du har kanskje sett landskap dominert av store klaser av lupiner eller rynkerose? Før de spredde seg dit var det kanskje et mangfold av plantearter med tilhørende insekter der som nå er fortrengt. Vi vet ikke på forhånd hvilke arter som kan konkurrere ut andre. Når vi frakter planter, dyr og ting som kan inneholde levende organismer som jord eller ballastvann andre kontinenter og land gjør vi med andre ord et kjempestort biologisk eksperiment.

Noen ganger frakter vi arter med vilje, som den vakre rynkerosa som vi ville ha i hagene våre.

Andre ganger uten å ville det, som brunskogsnegla som kom som blindpassasjer med planter. Konsekvensene er uansett store; rynkerosa sprer seg ut fra hagene og tar over strender og enger, og brunskogsneglen spiser opp avlinger i hager og landbruket.

I Norge har vi blant annet pukkellaksen, havnespy, lupinene, brunskogsneglen, rynkerosen, sitkagrana og lakseparasitten Gyrodactylus salaris som har blitt store, og ikke minst dyre, miljøproblemer. Skadelige, fremmede arter koster samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig bare i Norge, og over 400 milliarder dollar globalt.

Hvilke arter er fremmede?

Fremmede arter er de som tilsiktet eller utilsiktet spres av mennesker til nye områder der de ikke hadde klart å komme seg selv, som for eksempel over en fjellkjede eller til en øy. Det kan være vanskelig å si hvilke arter som bakover i tid er spredt naturlig eller av mennesker. I Norge har derfor Artsdatabanken, som lager Fremmedartslista satt et skille ved år 1800, og alle arter som fantes i Norge før da, regnes som naturlig forekommende.

Startet med jordbruket

Menneskets innblanding i artenes fordeling startet med det første jordbruket. Kulturvekster, men også ugraset og mange insekter, fulgte med etter hvert som jordbruket gradvis tok over for jeger- og sankersamfunnet. Siden var det mange planter og dyr som fulgte handelsveiene over ellers uoverstigelige barrierer. Noen arter ble bevisst tatt med på grunn av deres egenskaper, mens andre fulgte med som blindpassasjerer. Disse tidlige introduksjonene av arter i nye miljøer må ha hatt en viss påvirkning på økosystemene. Langt større betydning fikk introduksjon av fremmede arter da kolonitiden startet.

Da europeere reiste ut for å bosette seg i de ulike koloniene var det mange som syntes naturen var vill og fremmed. For å bøte på dette ble det opprettet egne foreninger som arbeidet for å introdusere flest mulig europeiske arter til koloniene. Ved å få med seg noe av sin kjente natur, skulle europeerne føle seg litt mer fortrolig med de nye forholdene. På denne måten ble mye asiatisk, afrikansk, australsk og amerikansk natur utsatt for mange nye arter. En del av disse var pestarter – arter som spredte seg ukontrollert og påvirket økosystemene i betydelig grad.

Arter settes ut til jakt eller høsting

Også ønsket om flere jaktbare og høstbare arter fikk folk til å ta med og sette ut nye arter i naturen. Noen har vært vellykket i forhold til formålet, mens andre har ført til større eller mindre katastrofer. Norske eksempler på slik utsetting er blant annet kanadagås, som så avgjort har gitt en jaktbar bestand. Verre var det med krepsdyret pungreke som ble satt ut i Selbusjøen for å bedre næringstilgangen til fisken. Utsettingen førte til overbeiting av zooplanktonet og kollaps i røyebestanden, som utgjorde det viktigste fisket. Også utsettingen av amerikansk signalkreps i Europa bar galt avsted. Den amerikanske krepsen hadde med seg krepsepest, en soppsykdom som er fullstendig fatal for vår egen edelkreps. Det skumle med krepsepest er at det ikke er nødvendig å flytte kreps fra vassdrag til vassdrag for å spre den. Det er tilstrekkelig å ha med seg fuktig fiskeredskap fra det ene vassdraget til det andre.

Flere av de mest sårbare artene våre er truet av fremmede arter.

Elevsandjeger er en bille som er avhengig av  sandbanker.  De dannes det færre av på grunn av flomsikring og grusuttak,  og de som er igjen gror igjen av den fremmede arten lupin som ødelegger alle livsbetingelsene til den vakre billa.

Fremmede arter spres enormt ved planteimport

Planteimport er én av hovedkildene for spredning av fremmede arter inn til i Norge. Importen av planter har økt veldig de siste årene. Fra 1997 og til 2017 gikk den opp fra 5 000 tonn til 15 000 tonn. Over 90 prosent importeres fra Nederland, Tyskland og Danmark.

I perioden 2014-2018 har Norsk institutt for naturforskning jobbet med overvåking av import av planter til Norge. De har funnet svært mange fremmede arter ved undersøkelse planter hentet fra kontainere med importerte planter.

Plantene du får kjøpt på hagesentre er i stor grad importert fra utlandet. De kommer med jordklump (jord i potte). I denne jordklumpen, og på blader og i blomster, kan det skjule seg blindpassasjerer. Og forskerne fant mange av disse. Både ved å riste på jordklumper, ved å riste på blader og frøverk, ved å sjekke rundt hagesentre, så fant forskerne blindpassasjerer derav mange av de kan kategoriseres med høy økologisk risiko dersom de blir introdusert i norsk natur.

Les mer om hva som kan finnes i jordklumpen

Arter du ikke kan se

Fremmede arter er ikke bare arter som du kan se med det blotte øye. I 2017 oppdaget NINA (Norsk institutt for naturforskning) soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), i fem dammer i Akershus. Sykdommen som soppen forårsaker angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Soppen utgjør ingen kjent fare for mennesker. Denne soppen har forårsaket en massiv amfibiedød verden over. To av våre seks amfibiearter i Norge er allerede truet, og funnet av Bd kan utgjøre en stor trussel.

Sabima mener det er viktig at myndighetene utfører strakstiltak for å sikre at ikke denne soppen tar knekken på våre allerede truede amfibier; slik som storsalamander. Disse spiller en viktig rolle i økosystemet de lever i, de regulerer insektbestander, er mat for fugler og andre dyr. Det trengs strengere krav og bedre verktøy for å bekjempe problemartene, og vi mangler ressurser og organer som kan mobilisere «alarmberedskap» i møte med akutte oppdagelser av innførte arter som kan være skadelige.

Hva er konsekvensene for naturmangfoldet?

Fremmede arter er nå regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt. Når en fremmed art begynner å dominere og artene rundt seg, får vi et fattigere naturmangfold.

Midt i en klimakrise og en naturkrise har det aldri vært viktigere å ta vare på det biologiske mangfoldet. En mangfoldig natur er en robust natur. Enkelt sagt tar artsrik og hel natur mindre skade av et varmere klima, enn artsfattig og oppstykket natur.

Vi trenger natur for å gi oss fisk, vilt, medisiner, vann og ren luft, men få tenker over at den også beskytter oss mot flom (myrene), skred (skog i bratt terreng) og sørger for at vi har frukt, bær og korn (pollinerende insekter og fugler som regulerer insektsbestandene). Vi kaller dette økosystemtjenester.

Les mer om konsekvensene av mindre biologisk mangfold i norsk natur

Hva kan du gjøre?

Det er flere ting du kan gjøre for å redusere problemet med fremmede arter. Du kan for eksempel bidra til å hindre at nye, fremmede og skadelige arter kommer inn, du kan bekjempe de skadelige artene som allerede er her, og du kan registrere fremmede arter i artsobservasjoner.no.

Les her hva du kan gjøre om du er ansatt i kommunen

Kjøp norskprodusert

I jordklumpen som følger med planter fra utlandet finner vi mange uønskede blindpassasjerer. Sammen med forskere i Norsk Institutt for naturforvaltning har vi i Sabima dokumentert hvordan jordkumpen kan inneholde fremmede insekter og frø, les mer om arbeidet vårt her. For å unngå de fremmede insektene, soppene, bakteriene og frøene som lever i jodklumpen kan du kjøpe planter som er produsert i Norge. De norskproduserte plantene er merket med “Nyt Norge” eller “E-plante” eller navn på et norsk gartneri. De importerte plantene er merket “plant passport” og ofte hvilket land de er importert fra. Styr unna de importerte plantene. Hvis du er usikker spør stedet du kjøper om hvilke planter som er norskproduserte.  

Det er mange fremmede arter det ikke er tillatt å innføre, sette ut og omsette i Norge. Disse artene kan gartnerier og planteskoler derfor ikke selge, og det er ikke tillatt å sette dem ut noen steder. Her kan du lese mer om hvilke planter som er forbudt, og hvordan du kan lage en miljøvennlig hage. Spør om hvilke arter som er forbudte på ditt hagesenter, og be om gode, naturvennlige alternativer. Vi har også laget en brosjyre over hvilke arter du gjerne kan plante ut. 

Det er mange arter som ikke er forbudt, men som likevel utgjør en risiko for norsk natur. Hvis du lurer på om en bestemt plante kan være en miljøtrussel, kan du spørre på hagesenteret, eller søke den opp i norsk fremmedartsliste, som er en liste over arter som utgjør en økologisk risiko for norsk natur. 

Det finnes mange fine planter som ikke er en trussel mot norsk natur, og som i tillegg er god mat for de pollinerende insektene. Vi anbefaler at du tar en titt på listene på blomstermeny.no for å finne gode arter. 

Fjern skadelige planter

Selv om man ikke må fjerne de artene som er forbudte fra hagen sin anbefaler vi alle å gjøre det. Plantene kan spre seg utenfor hagen og ut i vill natur. Har du arter som ikke er forbudte, men som er i kategorien “svært høy risiko” på norsk fremmedartsliste i hagen din, anbefaler vi at du fjerner dem også. Slik gjør du det: 

1.   Røsk dem opp

Du kan rett og slett dra opp plantene. Sørg for å få opp rota. Plantene bør dras opp før de frør seg, det vil varierere fra plante til plante og utifra hvor i landet de er. Det kan være litt ulike metoder for ulike arter.

2.   Sørg for at hageavfallet ditt destrueres

Om du røsker opp en svartelistet plante og hiver den i komposten eller et hjørne av hagen kan den likevel spre seg. Derfor er det viktig at alle planter som er tatt opp av jorda, destrueres forsvarlig. Putt hageavfallet i en tykk søppelsekk og lever det til kommunens avfallsmottak. På avfallsmottaket må plantene destrueres enten ved bruk av varmkompost eller ved forbrenning. Spør på avfallsmottaket hva som skjer med planterestene. Hvis kommunen ikke kan håndtere det miljøskadelige avfallet på riktig måte må du gjerne gi oss beskjed, så vi kan kontakte dem.

Fortell andre om fremmede arter 

Fortell det du vet om fremmede skadelige arter til andre. Fortell om lovverket vi har rundt fremmede arter, at det ikke er lov å sette ut fremmede skadelige arter i Norge og hvilke konsekvenser det kan få for naturen.  

Rengjør båt og utstyr 

Fremmede skadelige arter som havnespy fester seg til båtsidene hvis du ligger til kai i en havn som har havnespy i over 24 timer. Havnespy dør i luft etter en uke og i ferskvann etter seks timer. Har du båten ute hele vinteren bør du sjekke den for havnespy, finner du havnespy må du ta den opp på land og skrape og spyle den, legg havnespyet i en beholder med ferskvann. Pass på at vannet du bruker ikke renner tilbake i havet. Sjekk og rengjør også teiner og annet utstyr. Om sommeren bør du jevnlig undersøke om båten din har havnespy på seg, og prøv å ikke ligge i havner med havnespy i over 24 timer. Les mer om  havnespy på Miljødirektoratets nettsider. 

Tidlig varsling 

Tidlig varsling er vesentlig for å kunne bekjempe fremmede skadelige arter. Det krever en enorm innsats dersom vi skal fjerne en art som har etablert seg, og i mange tilfeller er det ikke mulig. Derfor må vi fjerne arter før etablering. Dette krever at vi oppdager artene, og da trenger vi hjelp fra alle. Finner du nye fiskearter i dine fiskevann ta kontakt med norsk institutt for naturforskning (NINA), finner du havnespy eller andre fremmede arter i havet kan du registrere de hos Havforskningsinsstituttet (HI).

Registrer fremmede arter i artsobservasjoner.no

Det er viktig for forskninga og forvaltninga å ha oversikt over hvor fremmede arter finnes. Derfor bør du legge inn dine observasjoner av fremmede arter, enten det er fra hagen din eller fra den ville naturen, i artsobservasjoner.no, et nasjonalt rapportsystem for arter. Du kan lese mer om kartlegging av arter på disse sidene.

Hva gjør Sabima?

Vi arbeider for:

Økt kunnskap

Sabima arbeider for å øke folks kunnskap om hva som er problemet med fremmede arter, hvordan de kan gjøre så stor skade, hvordan vi bør unngå at de gjør skade og bekjempe at vi skaper nye miljøproblemer ved å innføre flere arter på tvers av naturlige barrierer.

Mer penger til bekjemping

Vi jobber for å øke bevilgningene til bekjemping av fremmede arter. Dette gjelder særlig penger til kommunene. Pengene gis over statsbudsjettet, og det er budsjettprosessen frem mot denne vi snakker med politikere om hvorfor bekjempelse er helt nødvendig for å unngå tapt naturmangfold.

Tydelig og strengt lovverk

Vi jobber tett opp mot myndighetene for at lovgivningen rundt fremmede arter skal være så tydelig og streng som mulig. For eksempel har vi gitt innspill til forskriften for fremmede arter.

Tiltaksplan mot fremmede arter

Vi har gitt innspill til en tverrsektoriell tiltaksplan mot fremmede skadelige arter, som ble ferdig høsten 2020. Nå arbeider vi for at planen skal følges opp.

Kommuner med ordninger for hageavfall

Vi er også opptatt av at hageavfall behandles riktig og at kommunene har ordninger for å destruere dette slik at fremmede plantearter ikke kan spre seg fra avfallet. Vi avdekket i 2014 at 9 av 10 kommuner ikke har tilstrekkelige ordninger for miljøfarlig hageavfall. Dette arbeidet følger vi opp, og mange kommuner har bedre ordninger nå