Hvorfor er overhøsting farlig?

Når individer av en art eller antall arter blir sterkt redusert på kort tid påvirker det hele økosystemet. Kanskje endrer det naturen så mye at det blir ulevelig for langt flere arter enn den ene man jaktet på.

Overhøsting, eller overbeskatning, er årsaken til at 44 arter er på rødlista over arter i Norge som er utrydningstrua eller i fare for å bli det. Dette er gjerne arter med betydelig økonomisk interesse for mennesker. I iveren etter å tjene penger har vi jaktet og fisket så mye at visse arter at de nå sliter med å overleve. I tillegg til artene som er kommersielt interessante for oss , går også overhøsting ut over arter som fanges som bifangst eller skades av fangstaktiviteten.

Det er artsgruppene fisker, fugler, pattedyr og karplanter som har flest trua arter som er negativt påvirket av høsting. Noen sliter på grunn av tidligere overhøsting, mens andre sliter på grunn av pågående høsting. På land er ulv, fjellrev og brunbjørn alle truet hovedsakelig fordi de har blitt, eller fortsatt blir jaktet for mye på. I vann er pigghå, blåhval, ål og østers truet på grunn av overhøsting. Lomvi og alke er et eksempel på arter som er indirekte truet av overhøsting fordi vi har overfisket maten dens.

I dag er det tillatt å skyte langt flere rovdyr enn det som er bærekraftig for bestandene. Flere av rovdyrene våre er kritisk trua ifølge rødlista. Det er siste stopp før kategorien utdødd, borte for alltid. Med så få ynglinger som regjeringen tillater i året, kommer blant annet ikke ulven til å få levedyktige og genetisk sunne bestander i Norge. Rovdyrpolitikken som Stortinget har vedtatt er i strid med målet og lovverkets forpliktelser om å bevare sunne bestander av alle arter i Norge.

Hva er konsekvensen for biomangfold?

Overhøsting kan føre til at andre arter i næringskjeden får problemer og dermed gå ut over hele økosystemer. Et aktuelt eksempel er fiskespisende sjøfugl. For dem er den indirekte effekten av overhøsting av fisk betydelig. Det gjelder spesielt når uttaket av små fiskearter som fuglene spiser, som fisk i sil-familien og lodde, blir så stort at det får konsekvenser for produksjon av ungfisk.

Fisk og sjøfugl

Et godt eksempel er overfisket av norsk vårgytende sild på slutten av 1960-tallet. Sammenbruddet i denne bestanden førte til langvarig hekkesvikt i en rekke sjøfuglbestander, ikke minst lundene på Røst som ble redusert med 70 prosent på et tiår.

Et nyere eksempel er lomvien, som har fått sine bestander i Norskehavet redusert med 99 prosent, og 90 prosent i Barentshavet. Krykkjebestanden er redusert med nesten 80 prosent på 20 år.

Forsuring av havet skal ha sin del av skylden, men overfiske er hovedårsaken til den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandene som vi har sett de siste tiårene.

Generelt fører tap av naturmangfold til en mer ustabil og mindre robust natur. Vi mennesker trenger intakt natur som er såpass mangfoldig at den kan tåle en naturlig miljøendring uten at økosystemer kollapser. Er det mangfold i naturen, takler den endringer fordi det er flere arter å ta av, som kan fylle plassene til de som sliter under endrede miljøforhold – som klimaendringene.

Hva kan du gjøre?

Vær en bevisst forbruker! Du kan unngå å kjøpe planter og dyr som er utrydningstrua på grunn av overhøsting, både i inn- og utland. Eksempler på slike arter er uer eller pigghå.  Miljøorganisasjonen WWF har laget en sjømatguide, som er en liste over fisk du bør unngå.

Hva gjør Sabima?

Sabima jobber for å øke bestandsmålene i rovdyrforvaltningen som vi mener er alt for lave. Det betyr at vi jobber med å forklare politikere hvorfor det er viktig at vi har rovdyr, at det ikke er riktig at rovdyr truer kulturlandskapet, og at antallet dyr det er lov å skyte hvert år bør være lavere. Slik kan vi beholde nok rovdyr som ulv og jerv i norsk natur fordi vi unngår å enten utrydde dem direkte, eller gjøre populasjonene så små at det er risiko for innavl som igjen kan utrydde arten.

Sabima mener at rovdyrene må få større arealer å leve på, og at erstatningsordningene endres slik at sameksistens blir gunstigere. Dette jobber vi med gjennom å gi innspill til rovdyrpolitikken og landbrukspolitikere. Mye av dette arbeidet gjør vi sammen med mange andre miljøorganisajoner. Les mer om hva vi mener om rovdyrene våre her.

Sabima jobber også for at de mest trua artene skal få beskyttelse gjennom å få status som “prioritert art”, som ål og hubro. Prioriterte arter får bedre juridisk beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Det betyr at det er påbudt å ta hensyn til arten og dens levested.