Hva vet nordmenn om fremmede arter?

Vi møter fremmede arter hver dag, fra sitkagran og lupiner til stillehavsøsters og gjedde. Arter som har kommet inn i Norge ved hjelp av mennesker, og ikke ved naturlig spredning, kaller vi fremmede arter. De kan ha kommet fordi vi har sluppet dem ut, som pukkellaksen, eller de kan ha kommet som blindpassasjer på annet materiale, som brunsneglen.  

Underkommunisert problem

Naturpanelet (IPBES) slår fast at fremmede skadelige arter er en av de største truslene mot naturen, og Artsdatabanken vurderte i 2023 rekordmange arter i fremmedartslista. På bakgrunn av dette ville det vært naturlig å tro at fremmede skadelige arter er et tema høyt på den politiske agendaen og i samfunnet generelt. Dessverre er ikke dette i fokus på Stortinget eller i media, og vi i Sabima lurte på om dette manglende fokuset ble reflektert i befolkningens kunnskap.  

I fjor høst gjennomførte Sabima, i samarbeid med Ipsos og finanisert av Miljødirektoratet, en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen for å kartlegge kunnskapen om og engasjementet for fremmede arter. Resultatene taler for seg selv:  

• 63 prosent av de spurte er kjent med at det finnes fremmede arter som truer norsk natur, men det er tydelig at omfanget av problemet er underkommunisert.  
• 8 av 10 er bare litt eller ikke kjent med at Norge har en fremmedartsliste. 
• 75 prosent er lite eller ikke kjent med at vi har en forbudsliste med arter som ikke er lov å importere eller ta med seg over grensene.  

Disse tallene viser at vi i Norge er kjent med problematikken, men vi vet ikke nok om konsekvensene knyttet til problemet eller hvor vi kan finne informasjonen vi trenger for å bidra. Vil du vite mer om fremmede arter og hvordan du kan bekjempe dem, les på vår temaside om fremmede arter.

I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om i hvor stor grad folk er kjent med ulike problemstillinger som:  

“Fremmede skadelige arter er et økende problem i Norge og globalt”. 

Undersøkelsen viser at kun 30 prosent er litt eller godt kjent med at fremmede skadelige arter er et økende problem. IPBES slår fast i sin rapport at problemet med skadelige fremmede arter er økende og berører hele verden. Hvert år flyttes 200 nye arter til steder de potensielt kan bli skadelige. I fremmedartslista fra 2023 ble 40 prosent av artene vurdert til å utgjøre en større risiko enn i fremmedartslista fra 2018. I tillegg har 42 nye arter etablert seg på disse fem årene.

“Fremmede arter er direkte årsak til andre arters utryddelse” 

Av alle som svarte er 72 prosent litt eller ikke kjent med at fremmede arter er direkte årsak til andre arters utryddelse. IPBESs rapport fra 2023 viser at i utryddelser av planter og dyr er skadelige fremmede arter alene skyldig i 16 prosent av tilfellene og en viktig medvirkende årsak i over halvparten av utryddelsene. 

Se den fulle rapporten av spørreundersøkelsen her.

Hvilke fremmede arter er kjent?

Vi finner fremmede arter overalt rundt oss, men hvilke fremmede arter vet folk om? Blant alle de skadelige fremmede artene vi har i Norge er brunskogsnegle, pukkellaks, kongekrabbe, stillehavsøsters og mink de mest kjente. Naturlig nok, brunsnegler er ikke særlig hyggelig å ha i hagen, stillehavsøsters er ikke noe gode å tråkke på og de andre artene snakkes er noen ganger i media. Men hva med de andre artene? 

Vi stilte spørsmålet: hvilke av disse artene er du kjent med at er en fremmed skadelig art? Og svarene vi fikk var:

Få hadde kunnskap om de mange hageplantene på lista. Gravbergknapp, filtarve, kandagullris og rynkerose er arter få folk kjenner som fremmede skadelige arter. Arter som det er nyttig for folk å kjenne til fordi de ofte finnes der folk ferdes. Med riktig kunnskap kan folk velge å ikke plante ut disse artene og luke ut de fremmede artene som allerede finnes i hagen. Skadelige fremmede hageplanter kan gjøre stor skade om de sprer seg i norsk natur.   

Vår undersøkelse viser at 3 av 4 nordmenn disponerer hage hjemme, på hytta eller begge deler. Av dem som disponerte hage svarte 63 prosent at de var godt kjent med fremmede skadelige arter som ikke skal plantes i hagen.  

Fremmede arter kan spres fra hager ved frøspredning eller ved feil håndtering av hageavfall. Heldigvis svarer av hageeierne svarer at de er nøye på å ikke kaste hageavfall i naturen. Dessverre er det kun 38 prosent som sier de får god informasjon av kommunen om hvordan de skal håndtere avfallet på riktig måte. Her har kommunene en jobb å gjøre, les om hvordan du som jobber i kommunen eller med avfallshåndtering kan sette kommunen din i stand til å bekjempe fremmede arter her.  

Men hva med plantene vi handler på hagesentrene, de må vel være trygge å kjøpe? 

Problemet jordklump

Spørreundersøkelsen viser at folk stoler på at det de kjøper på hagesentrene er trygt. Men tidligere undersøkelser gjort av Sabima avslører at hagesentrene også selger planter som kan spre seg og gjøre skade på norsk natur. I tillegg kommer plantene hagesentrene selger fra andre land med en jordklump. Jorda i jordklumpen er utenlandsk og inneholder ofte fremmede frø, insekter, sopp, bakterier og andre blindpassasjerer som også finner veien ut i naturen.  

Import er hovedårsaken til at nye arter kommer inn til Norge. Heldigvis sier hele 70 prosent av de spurte at de er villige til å endre sine handlevaner og hvilke planter de kjøper for å bekjempe problemet med fremmede arter. Halvparten er også villig til å betale mer for planter produsert i Norge og som dermed reduserer importen av fremmede skadelige arter.   

På første plass finner vi storting og regjering, og 55 prosent mener at dersom myndighetene stanser av import av fremmede skadelige arter vil det hindre spredning. Masser er en viktig spredningskilde både internasjonalt og innad i landet, og 4 av 10 mener at entreprenører må sikre at masser er frie for fremmede arter før de flyttes. Godt over halvparten svarer at hagesentrene er med på å hindre spredning av skadelige fremmede arter dersom de slutter å selge disse artene.  

Folk ønsker å bidra! 

Det kommer tydelig frem i undersøkelsen at folket vil være med i kampen mot de fremmede skadelige artene! Befolkningen er villige til å endre vaner, åpne lommeboka og lære mer. Nesten halvparten svarer at de ønsker å vite mer om hvordan de kan bidra, mens 17 prosent allerede har satt seg inn i hvordan. Av alle som svarte er det 7 prosent som svarer at de gjør det de kan for å bekjempe fremmede skadelige arter. Ønsket om kunnskap og handling er gode nyheter, for når flere blir med i kampen mot fremmede arter stiller naturen mye sterkere.  

På Sabima sine nettsider kan du lære mer om hvordan nettopp du kan være med å bidra, og gjennom våre sosiale medier vil du få nyttig informasjon, tips og triks. På artsdatabanken sine nettsider kan du undersøke om du har fremmede arter i ditt nærområde, og i Plantevernleksikonet kan du finne hvordan du kan bekjempe dem. Sabima har oså laget filmer om hvordan du kan bekjempe rynkerose, kanadagullris, lupiner og kjempespringfrø som er nyttige å se dersom du har noen av disse rundt deg. Sjekk din kommunes nettsider for hvordan du skal håndtere hageavfallet ditt. Om din kommune ikke tar saken på alvor, send en mail til kommunen og les om hvordan din kommune kan bekjempe fremmede skadelige arter på våre nettsider.  

Problemet kan løses!

Sabima tar kampen mot fremmede skadelige arter. Vi arbeider for forbud mot import og salg av flere fremmede skadelige arter, bedre kontroll av arter som kommer inn i Norge, mer midler til å samle og formidle kunnskap og til bekjempelse av fremmede arter, et strengere regelverk og at reglene vi har skal håndheves tydeligere. 

Men naturen trenger din hjelp! Snakk med de du kjenner om fremmede arter, og les på våre nettsider om hvordan du praktisk kan bidra i kampen mot fremmede arter.