Intakt natur gir et godt samfunn

Hvorfor blir naturen og miljøet ofte sett på som en særinteresse? Dette var et av spørsmålene generalsekretær i Sabima, Christian Steel, stilte under debatten etter de fire forskernes hovedinnlegg. Han fikk svar fra samtlige deltakere om at miljø bør være hovedrammen i politikken.

Naturen er helt grunnleggende for velferden vår og en ødelagt natur koster samfunnet dyrt.

– De store fortellingene om klimaendringer og tap av naturmangfold må operasjonaliseres i mindre biter, først på nasjonalt nivå og så inn i lokal forvaltning. De enkelte, lokale politikere må skjønne hvordan det forskerne snakker om, kan operasjonaliseres på lokalt nivå, svarte Gro Sandskjær Hanssen som er forsker ved OsloMet. Hun har akkurat avsluttet et forskningsprosjekt hvor hun har evaluert det hun kaller Norges viktigste naturlov, Plan- og bygningsloven.

Gro Sandkjær Hanssen var svært tydelig på at Plan- og bygningsloven må endres og at natur- og miljøsaker ikke kan behandles som en særinteresse, men må veie mye tyngre i plansaker. For å gjøre dette kreves det også rett kompetanse på lokalt nivå.

– I kommunene er det ikke tilstrekkelig og relevant kompetanse, påpekte hun i debatten og hevdet at det er systemfeil når den helhetlige tankegangen forsvinner på regionalt og lokalt nivå.

Last ned presentasjonen til Gro Sandkjær Hanssen her.

Forskningsdirektør Bjørn Hallvard Samset ved CICERO pekte også på svakhetene i måten vi legger ansvaret til lokal forvaltning:

-Vi planlegger for det vi er vant til, men klimaet og naturen vil ikke være den samme de neste 100 år. Det grønne skiftet må være større enn den industrielle revolusjon. Det betyr at vi kommer til å se veldig mange parallelle endringer i økonomien, i teknologien, i tillegg til i naturen. Vi klarer ikke å hanskes med disse store endringene på lokalt nivå. De må være på nasjonalt overordnet nivå og vi må sikre kompetanse, krevde han.

Her kan du laste ned innlegget til Bjørn Hallvard Samset.

Nasjonale bestemmelser gjør det enklere

Nasjonale bestemmelser gjør det og lettere for lokale kommunepolitikere, svarte Ina Libak fra AUF. Det er tøft å ta beslutninger som prioriterer naturen på bekostning av kommuneøkonomien eller næringsinteresser når du skal velges igjen om 4 år. Hun deltok som ungdomspolitiker i debatten og mente det vil bli en endring av holdninger da dagens ungdom er oppvokst med problemstillingene rundt miljø- og klima.

Øyeblikkets tyranni

– Det handler om øyeblikkets tyranni. Jo mer vi legger til lokal forvaltning, jo mer vil naturen trekke det korteste kortet, påsto Dag Hessen, men viste til at jo mer konkret faren er, jo større blir den lokale handlingsviljen, som for eksempel ved flom- og rassikring.

Alle trenger en robust natur, men naturhensyn blir ofte overkjørt av mer øyeblikks-dominerte behov som raskere vei til hytta, sa han og viste til flere plansaker hvor naturen må vike for veiutbygging.

Last ned innlegget til Dag Hessen her.

Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, har forsket på skjøtsel av kystlynghei og villbranner og mener det er skrikende behov for at forskningen sammenstilles slik at den kan gjøres relevant for politikere og forvaltning.

-Det er så mange enkeltstudier. Vi trenger å sette forskningen sammen. Det gjøres internasjonalt gjennom Naturpanelet , men vi trenger dette også på nasjonalt nivå.

Vigdis pekte på at naturens produksjonsevne øker på lang sikt om man har et større artsmangfold.

Last ned innlegget til Vigdis Vandvik her. 

Berører alle

– Vi må snakke om natur som noe alle trenger og som berører alle folks liv. Det er viktig at diskusjonen ikke blir for teknisk for at folk blir engasjert av den. En intakt natur gir et godt samfunn for alle, avsluttet den engasjerte AUF-nestlederen, Ina Libak.

Les Dagsavisens artikkel «Naturen kan redde oss» her. 

Daniel Skjevik-Aasberg fra Unge Høyre var invitert til debatten, men kunne dessverre ikke komme pga sykdom.