Vi må ta bedre vare på naturen og artene som lever der. Men nå forsvinner norsk natur bit for bit, uten at noen har oversikt. Vi har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet.
Se for deg reaksjonene dersom statsministeren måtte svare «Det har vi ikke oversikt over» på spørsmål om befolkningsvekst, barnehagedekning, samferdselsutgifter eller behov for sykehjemsplasser.
Når vi spør hvor store naturverdier som ble ødelagt i fjor, eller de siste ti årene, kan faktisk ingen svare.
Systemer finnes, bare ikke for naturen
Innenfor skole og eldreomsorg i kommunen blir tilstand, tiltak og prognoser for utvikling selvsagt grundig og kontinuerlig målt og rapportert. Noe annet ville vært skandale.
Kunnskap om naturens tilstand og prognoser for naturens utvikling har verken saksbehandlere, næringsdrivende, politikere eller innbyggere flest, tilgang til.
I Norge har vi forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold. Ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Men vi har ikke et system som gjør at vi kan sjekke om vi når disse målene, langt mindre sikre at vi når dem.
Den største trusselen mot naturmangfold er arealendringer, at vi ødelegger eller endrer levestedene til dyr, planter og sopp. Kommunene har gjennom sin arealforvaltning det største ansvaret for å ta vare på naturmangfoldet. Kommunenes valg og handlinger for å ta vare på – eller bygge ned – natur, har stor betydning for naturmangfoldet og artenes leveområder. Men kommunene mangler tilgang til informasjon om naturens tilstand innenfor egne grenser. De mangler også tydelig informasjon om hva et inngrep i et gitt naturområde vil bety for arter som er avhengig av området. Grunnen er at det verken er stilt krav om, eller bevilget penger til, å lage denne type oversikter.
Staten har heller ikke kontrollsystemer som måler hvordan kommunene ivaretar naturmangfold, eller for å gi prognoser for naturmangfoldets utvikling i Norge.
Slik anerkjenner Norge naturkrisen
Sabima har i arbeidet med Naturkampen gjort en stor jobb med å få oversikt over kunnskap om naturarealer som er tilgjengelig på kommunenivå. Det har gitt oss god oversikt over hvilken informasjon som i tillegg burde være tilgjengelig.
1) Arealregnskap for naturtyper i alle norske kommuner
Sabima mener at regjeringen må innføre krav om arealregnskap for naturtyper i alle norske kommuner. Allerede i 2008 påpekte Riksrevisjonen dette, og det samme gjorde EVAPLAN da de gav en grundig rapport om praktiseringen av plan- og bygningsloven i 2018. I 2014 på oppdrag for Miljødirektoratet gjennomgikk Multiconsult praktiseringen av naturmangfoldloven § 9 (Føre-var) og § 10 (Samlet belastning), den klare konklusjonen var at kommunene falt helt igjennom på disse punktene. Videre evaluerte Multiconsult i 2021 på oppdrag for Klima og miljødepartementet 35 konsekvensutredningsrapporter på ulike felt (akvakultur, vindkraft og vannkraft) med hensyn på lovkravene. Konklusjonen var igjen skremmende: 57 prosent av konsekvensrapportene hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området. Nettopp et arealregnskap for naturtyper vil sette samlet belastning i et oversiktlig system.
Et arealregnskap for naturtyper vil gjøre det enklere for både administrasjon og utbygger å vise frem konsekvensene for naturen slik loven krever. Omfanget, og den økologiske tilstanden av de ulike naturtypene kan fremstilles i et oversiktlig regnskap. På den måten kan et planlagt utbyggingsområde med deres ulike naturtyper bli sett i sammenheng med kommunens arealregnskap; Er dette naturtyper en har mye eller lite av? Hvordan står det til med naturmangfoldet (den økologiske tilstanden) i disse naturtypene? Det ville bare vært å sjekke i regnskapet, slik man gjør med et vanlig økonomiregnskap.
Regjeringen må sørge for at alle kommuner får tilgang til et slikt system. På mange måter handler det om å bygge opp et liknende system som vi har for vannforvaltningen. Naturtypeforekomstene på land i alle kommuner må deles inn på samme måte som vannforekomstene; i svært dårlig – dårlig – moderat – god og svært god.
Den økologiske tilstanden til naturtypene på kommunenivå, kunne et stykke på vei fremstilles ved at naturindeks utvides til kommunenivå. Ifølge forskere i NINA er dette teknisk mulig, og det handler kun om ressurser.
Med arealregnskap for naturtyper i alle kommuner ville man ha utviklet et måleinstrument for å styre mot arealnøytralitet, på lik linje som utslippsresultater brukes som grunnlag for å styre mot klimanøytralitet.
2) Kontroll på lik linje med andre samfunnsfelt
Tillit til forvaltningen er avhengig av kontroll, enten det er snakk om barnevern, arbeidsmiljø eller natur. Summen av det kommunene gjør er i stor grad definerende for hvordan Norge behandler naturmangfoldet vårt.
Vi skulle veldig gjerne inkludert flere data i Naturkampen, om det hadde vært mulig. Vi skulle vurdert kommunene etter hvor godt de bekjemper fremmede arter, tilstanden til gammelskog, trua arter, våtmark og kulturlandskap, men data for dette var det ikke mulig å oppdrive. Å ikke føre oversikt over dette viser at vi ikke har tatt forvaltning av naturmangfold tilstrekkelig på alvor i Norge.
Opplyste politiske debatter avhenger av at en kan vise til oversikter og resultater som viser en utvikling. I 2020 la regjeringen frem et lovforslag om å gjøre det lettere å gi dispensasjon fra plan, et lovforslag som de i stor grad trakk tilbake etter massivt press fra jordbruks-, natur- og friluftslivsorganisasjonene. Utfordringen i debatten var mangelen på data om konsekvensen av en dispensasjon. Er det en liten fasadeendring eller et stort arealinngrep?
I Riksrevisjonens rapport fra 2019 gis to klare råd:
- Sørge for bedre styringsinformasjon om innsigelser gjennom tydeligere krav til fylkesmennenes rapportering og å bidra til å forbedre kvaliteten på KOSTRA-tallene om innsigelser
- Sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis
I forlengelse av dette mener Sabima at regjeringen må kreve at KOSTRA må fange opp:
- Om dispensasjonen kun medfører f.eks fasadeendring på eksisterende bygg eller om det er medfører nye arealinngrep.
- Dersom dispensasjonen medfører nye arealinngrep, må det fremgå hvor stort areal det dreier seg om og hvilke(n) naturtype(r) som vil berøres.
Inntil et arealregnskap for naturtyper er på plass, som kan gi direkte tall på utviklingen i tilstand og omfang for de ulike kommuners naturtyper, bør regjeringen kreve KOSTRA-tall på følgende:
- Antall dekar endring i grøntområder/LNFR siste år
- Antall dekar restaurert natur siste år
- Antall dekar artsrikt kulturlandskap, endring siste år
- Antall dekar “biologisk gammel” skog, endring siste år
- Antall meter elever/bekker åpnet siste år
- Antall meter bekker/elver lagt i rør, lukket eller på annen måte blitt borte det siste året.
- Antall dekar kartlagte naturtyper siste år
Den andre hovedkategorien i Naturkampen, er «satser kommunen på natur» også her må regjeringen sørge for KOSTRA-rapportering på nøkkelsatsninger.
- Midler brukt på å sikre trua arter og naturtyper
- Midler brukt på å stimulere økt naturmangfold i kommunenes grøntarealer
- Midler brukt på å sikre artsrike kulturlandskap i kommunen
- Midler brukt på å bekjempe fremmede arter
- Midler avsatt til kartlegging av natur i kommunen
3. Sikre naturkompetanse i alle kommuner
God informasjon er en forutsetning både for at politikere og innbyggere skal engasjere seg i en sak. Det holder ikke kun med statistikker, naturmangfoldet må også beskrives og analyseres. Det er spesielt viktig for å skape oppslutning om og respekt for vedtak.
Sabima ber derfor regjeringen sikre naturkompetanse i alle kommuner og stille krav til kommunene om at de har data tilgjengelig slik at innbyggerne kan se hva kommunen gjør for å ivareta sitt naturansvar. Dette mener vi kommunene bør gjøre, med støtte fra staten:
- Fremstille alle kartfestede verdifulle naturtyper i areal/reguleringsplaner
- Fremstille alle verneområder i areal/reguleringsplaner
- Fremstille alle IBAer (Important bird areas) i areal/reguleringsplaner
- Utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold som en handlingsplan for hvordan trua arter og naturtyper skal sikres
- Fremstille alle tiltak kommunen gjør for å sikre naturmangfoldet – naturtyper, insekter, planter, sopp, amfibier, fugler og pattedyr
- Utarbeide en geografisk fremstilling av utbredelse av fremmede arter i kommunen
- Legge til rette for jevnlige innspillsmøter for miljø/friluftslivsorganisasjoner for å få synliggjort og drøftet naturverdier i pågående arealendringssaker.
