La skogen stå

Før sommeren kom det en rapport fra NIBIO med flere som konkluderte med at hogst er bedre for klima enn vern av skog i Norge. Er det virkelig så enkelt?

Alle som har hørt om klimaendringene vet at vi må bevare regnskogen. Dette grønne gullet som består av millioner av arter, er også et enormt karbonlager. Hogger vi regnskogen, frigjøres karbonet, og enda mer CO2 i atmosfæren bidrar til oppvarming av jordkloden. I tillegg regulerer regnskogen jordklodens vannkretsløp. Derfor må vi bevare den regnskogen som finnes, og la skogen vokse opp der vi har hogget den. Er norsk skog helt annerledes?

Den norske skogen er like viktig som regnskogen

Den norske skogen er en del av det boreale skogbeltet som strekker seg fra Norge til Stillehavet. Selv om det snakkes mest om regnskogen, er den boreale skogen like viktig. Den boreale skogen er ikke bare hjem for reinsdyr, blomster, sopper og insekter, men den lagrer store mengder karbon den også. Den største forskjellen på regnskogen og den boreale skogen er at i vår skog lagres det meste av karbonet under jorda, i sopp, røtter og dødt materiale. Jorda gjør at den boreale skogen faktisk lagrer mer karbon enn regnskogen per kvadratmeter.

Vi redder regnskogen, men ødelegger vår egen

Norge er verdensledende når det gjelder å ta vare på regnskogen. Hvert år bruker vi tre milliarder kroner på å hindre avskoging og skogforringelse i sør. For dette arbeidet får vi internasjonal anerkjennelse. Som Jens Stoltenberg sa da han presenterte konseptet på Bali i 2007: «Teknologien er velkjent og har vært tilgjengelig i tusener av år. Alle vet hvordan man ikke hogger ned et tre». Her hjemme vet vi imidlertid ikke hvordan vi lar skogen stå. Det er fornuftig å hogge en del skog. Skognæringa høster av fornybare ressurser for å fremskaffe råvarer vi trenger. Men å øke omfanget av hogst i Norge, er en dårlig løsning for klimaet.

Karbonet på jordkloden vår går i kretsløp. Karbonkretsløpet kan deles i to deler, basert på hvor raskt karbonet omsettes. Den langsomme delen er for eksempel karbonet lagra i olje, naturgass og kull. Den raske delen av karbonkretsløpet er karbonet i atmosfæren, i vegetasjon og jordsmonn. Den store bruken av fossile brennstoffer flytter karbon fra den langsomme delen til den raske delen av karbonkretsløpet. Dette er den viktigste grunnen til temperaturendringene vi nå opplever på jordkloden.

Skogen er altså i den raske delen av karbonkretsløpet, og lagringa av karbon i skogen vil gå opp og ned ettersom trær dør og nye kommer til. Hvordan kan skogen likevel da bidra til å redusere klimagassutslippene?

Det er ikke klimavennlig å hogge skog

Å hogge ned skog er fjerning av en karbonbank. Når skognæringen planter ny skog på det hogde området, eller det vokser opp ny skog naturlig, argumenterer mange med at karbonet som ble sluppet ut gjennom hogst vil fanges igjen, slik at utslippet bare er midlertidig. Det er delvis riktig for karbonet i trestammer og annen vegetasjon over bakken. Problemet er imidlertid for det første tidsperspektivet, og for det andre hvordan og hvor mye karbon en skog lagrer.

For å ta det siste først: Når alle trærne i et område hogges, gjør solinnstrålinga på bakken at mye av karbonet i jorda oksideres og frigjøres som CO2. Dette karbonutslippet vedvarer i mange år. I tillegg skaper hogsten en langvarig karbongjeld, fordi store trær binder mer karbon enn små trær, selv om bindinga avtar i gamle trær. Det tar veldig mange år før småtrærne har tatt igjen innbindingstakten de gamle, hogde trærne ville hatt.

Vi må stanse klimaendringene nå

Tidsperspektivet i karbonkretsløpet er også viktig. Det er nå vi må stoppe klimaendringene, ikke om hundre år. Det er nå det er miltbrannutbrudd i Sibir fordi hetebølger tiner permafrosten. Flom og tørke gjør at folk flykter. Styrtregn ødelegger kornavlinger her i Norge.

Økte karbonutslipp fra skogen bidrar til at klimaet endrer seg akkurat nå. Det kan ta hundrevis av år før karbonlagrene i skogen bygger seg opp igjen etter hogst. Det er de nærmeste årenes utslipp som er kritiske for om vi skal unngå en temperaturendring på mer enn to grader.

Vi må ikke sage av greina

Virket fra de hogde trærne kan brukes som erstatning for fossile produkter som betong og olje, og slik bidra til lavere klimagassutslipp. Disse regnestykkene er langt fra så enkle som enkelte, inkludert rapporten fra NIBIO med flere, framstiller dem. En god del av trevirket blir til papir og andre kortlevde produkter. Heller ikke produksjon av bioenergi gir en reell nedgang i klimautslipp sammenligna med olje eller gass.

Vi må ikke sage av greina vi selv sitter på, ved å hogge ned vår egen skog, en av vår tids viktigste karbonbanker.

Teksten stod først på trykk i Klassekampen 2. september 2016. Artikkelforfatteren Anna Blix jobbet som politisk rådgiver i Sabima fram til 22. desember 2017.