Vi trenger et statsbudsjett for mer natur!

Tap av natur er en akutt utfordring for livet på kloden, også i Norge.

Naturpanelet og Klimapanelet er tydelige på at det er livsnødvendig og lønnsomt å ta bedre vare på naturen, slik at den fortsetter å gi oss gratistjenestene vi er avhengige av.

Koronapandemien har vist oss hva som kan skje når vi tukler for mye med naturen. Naturen blir mer robust når artsmangfoldet er intakt og de økologiske prosessene fungerer. Når vi investerer i naturen, investerer vi i vårt eget livsgrunnlag.

Regjeringen må følge opp sin visjon om «mer natur» i statsbudsjettet for 2022. Innsatsen må begynne med 1,5 milliarder – et krafttak for naturen.

Gjennom en bred satsing på alle områder omtalt i Sabimas innspill, kan vi få et statsbudsjett som tar naturkrisen på alvor.

Sabimas innspill til statsbudsjett for 2022

For 2022 vil vi dessuten trekke frem tre særlig aktuelle satsinger, som vil bringe oss et viktig skritt nærmere mer natur og en naturvennlig forvaltning:

Et arealnøytralt Norge

Vi må slutte å sløse med natur. Vi må bli arealnøytrale. Både kommuner og fylkeskommuner er allerede i gang og flere er i løypa mot arealnøytralitet.

Prinsippet om arealnøytralitet må gjennomsyre planleggingen på alle nivåer og sektorer.

Kompetanse og kapasitet til å ta gode naturvalg må særlig økes hos naturens førstelinjeforsvarere: kommunene.

Bevar verdifull skog

Vi trenger en kraftig opptrapping av skogvernet og et mer naturvennlig skogbruk for å sikre leveområdene til halvparten av de trua artene våre, som lever i skog og særlig gammelskog.

Restaurer ødelagt natur

FNs tiår for restaurering er i gang. Vi må selvsagt fortsette å verne natur, men Stortinget har vedtatt å restaurere 15 prosent av ødelagte økosystemer innen 2025. For å nå dette målet må investeringer i restaurering tas til et helt nytt nivå, og Stortingets ambisjoner må være mulig å finne i statsbudsjettet.

Bare 15 millioner mer til natur i fjor

Forrige gang regjeringen presenterte statsbudsjettet, var skuffelsen svært stor på naturens vegne.

– Tenk deg at du lever i en verden der et eple koster en dagslønn, der antibiotikaresistens gjør at vi dør av blærekatarr, at det blir umulig å tegne forsikring mot oversvømte kjellere etter flom. Fortsetter statsbudsjettene å være så kortsiktige som Ernas, kan dette bli virkelighet før vi aner det, sier generalsekretær Christian Steel.

Les hele saken: Fullstendig uansvarlig å glemme naturen

Les også: Erna lover og lyver, naturen taper