Nedslitt naturtillit

Innlegget ble publisert i Klassekampen i november 2020.

Vi står midt i både en klimakrise og en naturkrise. Begge truer vår sivilisasjon slik vi kjenner den, vår økonomi og vår helse. Arbeiderpartiet og de fleste andre har forstått klimakrisen, men naturkrisen har landets tradisjonelt største styringsparti i beste fall bare forstått i teorien.

Naturkrisen velter inn over oss allerede:

• En global pandemi med dens enorme konsekvenser skyldes uansvarlig og respektløs forvaltning av ville dyr.
• Naturens svekkede kapasitet til å dempe flom bidro bare på Østlandet til en kvart milliard i økte forsikringsutbetalinger som følge av noen få dagers ekstremnedbør i fjor. Hva den nasjonale summen for 2019 var, vet ingen.
• Det norske landbrukets produksjonsevne er svekket fordi de pollinerende insektene sliter.
• Planter og dyrs levesteder og våre friluftslivsområder langs kysten, i myrer, våtmarker, vassdrag og i fjellet bygges ned og ødelegges av hyttefelt, veier, vannkraft og vindkraft.

Denne naturkrisen, som er summen av en rekke mindre kriser og mangel på ansvarlighet, tar Arbeiderpartiet overhodet ikke inn over seg når svennestykket avleveres. Det er når budsjettet legges fram vi får se hva et parti virkelig mener. Arbeiderpartiet hevder over syv linjer at naturkrisen er like viktig som klimakrisen, men bare 50 av 34.700 millioner – en drøy promille – går til ett eneste naturtiltak. Arbeiderpartiet har ingen plan for og ingen penger til å snu de alvorlige trendene der norsk natur, vår naturkapital, renner bort mellom fingrene våre.

Jeg velger å tro at dette skyldes at Jonas Gahr Støre og hans finanspolitiske førstefiolinist Hadia Tajik rett og slett ikke har forstått naturkrisen. De har ikke forstått at denne grunnleggende trusselen ikke kan løses med festtaler, men trenger ressurser. Arbeiderpartiet burde prioritert naturforvaltning i kommunene, der de fleste arealbeslutninger fattes. De burde innledet FNs tiår for restaurering av natur med et mangedobbelt større løft for å reparere ødelagte våtmarker, elver, skoger og fjellområder. Vi kan ikke sakke akterut i å verne skog og annen natur som trenger vern, og Norge hadde trengt en ny satsning på forskning og overvåkning av natur.

Alt dette, til alle innbyggeres felles beste, har vi foreslått konkrete summer for til Arbeiderpartiets miljøpolitikere. Men Støre og Tajik sier nei, og nevner bare overfladisk naturkrisen i sitt siste budsjett før Stortingsvalget. Det bør alle velgere i både byene og i distriktene merke seg. Folks økonomi, helse og hverdag er avhengige av naturen. Vi kan kun gi vår tillit til politikere og partier som tar naturen på alvor.