Norge har sviktet naturen

Norske myndigheter klarer ikke å stanse tapet av natur, mislykkes med å beskytte viktige naturområder, henger etter med vern av hav og skog, og evner ikke å se natur og klima i sammenheng, ifølge rapporten Naturens tilstand 2020 , lansert tirsdag 15. september 2020.

– Den norske innsatsen for naturen holder ikke mål. Dette er et politisk ansvar, og det må vedtas og iverksettes tiltak som faktisk virker og som virker raskt. Kunnskapen ligger der, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

WWF Verdens naturfond, Sabima, Naturvernforbundet og ForUM står bak rapporten som vurderer Norges innsats for å nå verdens naturmål, de såkalte Aichimålene, som er FNs mål for å bevare naturen. De 20 Aichimålene skulle til sammen sørge for bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturens ressurser, og rettferdig fordeling av godene fra naturen. Aichimålene danner også grunnlaget for FNs bærekraftsmål for livet på land og under vann.

Ingen av de 20 Aichimålene kommer til å nås innen fristen. Det viser både den norske rapporten og den internasjonale FN-rapporten, som begge ble lansert tirsdag. Norge har kun levert tilfredsstillende på fire av 43 delmål, mens det på seks av delmålene har vært en klar forverring.

– Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister fra Høyre, har beskrevet naturkrisen som et sikkerhetsspørsmål, og da bare med referanse til tap av insekter. Når ministeren for miljø sier at sikkerheten vår står på spill, da lurer jeg på hvor statsministeren er, sa Steel under lanseringen av rapporten.

Alle hovedtypene av natur, foruten skog, har fått forverret tilstand. Tilstanden for skog er fremdeles under middels god, og Norge ligger langt bak sitt nasjonale mål om 10 prosent skogvern. Den stadig raskere utbyggingen av hytter og nedbyggingen av strandsonen tilsier at tapsraten av natur øker.

Koronakrisa har også hatt negative konsekvenser for naturen. Regjeringens krisepakker har inkludert nye miljøskadelige støtteordninger for olje- og gassindustrien, så vel som skognæringen. Tilskudd til hogst i bratt terreng er spesielt ødeleggende for gammelskogen i Norge. Gammelskogen er viktig for karbonlagring og især som karbonlager, og når den hogges, frigjøres karbon. Hogst i bratt terreng øker også skredfaren og gjør områder mer sårbare for ekstremvær.

Naturen trenger helhetlige tiltak

I rapporten peker organisasjonene på manglende prioritering av natur i norsk politikk. Selv om det er tiltak som peker i riktig retning, konkluderes det med at Norge mangler en helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av naturen. Tiltak for å styrke naturen og naturgrunnlaget legges oftest kun til miljømyndighetene, samtidig som insentiver, føringer og reguleringer i andre sektorer kan bidra til å svekke og ødelegge den samme naturen.

I rapporten kommer miljøorganisasjonene med ti konkrete tiltak for å stanse naturkrisa. Mer bærekraftig arealbruk av naturen er et gjennomgangstema.

– Norge må bli arealnøytralt. Vi må gjenbruke natur som allerede er ødelagt og slutte å overforbruke naturarealer. Skal vi klare det, må vi styrke kommunenes kapasitet og kompetanse på natur og styrke lovverket og fylkesmannens rolle. Naturmangfold må vektlegges langt tyngre i kommunenes arealforvaltning, sier Steel.

Utfasing av miljøskadelige subsidier og innovative løsninger for å styrke sirkulærøkonomien er andre tiltak som etterspørres i rapporten.

Hovedfunn fra rapporten

• Norges innsats for å nå verdens naturmål svikter: Ingen av de 20 Aichimålene kommer til å nås innen fristen. Norge har kun levert tilfredsstillende på fire av 43 delmål, mens det på seks av delmålene har vært en klar forverring.

• Klarer ikke stanse tapet av natur: Målet var å halvere tapsraten av natur innen 2020 og redusere forringelsen og fragmenteringen av naturlige habitater. I realiteten har alle hovedtypene av natur foruten skog fått forverret tilstand. Tilstanden for skog er fremdeles under middels god. Den stadig raskere utbyggingen av hytter og nedbyggingen av strandsonen tilsier at tapsraten av natur øker.

• Ett viktig mål om vern er innfridd: Norge har klart å verne 17,5 prosent av landarealene, noe som er bedre enn mål 11 krever. Det er likevel lite imponerende at Norge bare har klart å verne 3,8 prosent av den produktive skogen. Norges eget mål for skogvern er 10 prosent.

• Bare 3,1 prosent av norske havområder er vernet: Vern av havområder innenfor territorialgrensen er svært mangelfullt, på tross av at det har vist seg særdeles effektivt for å beskytte livet under vann. Målet om å verne er 10 prosent av havområdene er langt fra nådd.

• Viktige naturområder er ikke kartlagt og mangler beskyttelse: Kartleggingen av verdifulle naturområder er altfor dårlig, og i løpet av de siste ti årene har det ikke vært reell framgang på målet om å bevare områder som er spesielt viktige for naturmangfoldet. For eksempel er bare 19 av 200 000 kjente forekomster av korallrev beskyttet.

• Det ødelegges betydelig mer areal av alle naturtyper enn det restaureres: Norge har mislykkes med å nå mål 15 om å restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer. Selv om noe myr har blitt restaurert, ødelegges fortsatt karbonrik natur i stor skala.

• Norge får stryk på målet om klimatilpasning: Tapet av natur og manglende restaurering forverrer klimaendringene og ødelegger naturens evne til å tåle klimaendringen. Antall arter som påvirkes negativt av klimaendringene økte med 26 prosent fra 2010 til 2015. Av rødlista naturtyper er hele 35 av 75 negativt påvirket av klimaendringene.

• Vi trenger omfattende tiltak for å ta vare nå naturen: Det er nødvendig å se klima og natur i sammenheng, bruke arealene mer bærekraftig, og føre regnskap over naturarealene som forsvinner. Kommunene er våre viktigste arealforvaltere og derfor er det viktig å styrke deres kapasitet og kompetanse på natur.

• Framover trenger vi høyere ambisjoner og mer handlekraft: Aichimålene er ambisiøse, men gjennomføringen på nasjonalt nivå har vært for dårlig. Vi trenger både økte ambisjoner og økt gjennomføringsevne for å stanse naturkrisa.

Anbefalinger for en bedre framtid

Vi trenger en helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av naturen. Det finnes tiltak som peker i riktig retning, men det er for smått, og for lite helhetlig, for å ta tak i de utfordringene vi og naturen står overfor. Gjennom arbeidet med denne rapporten har organisasjonene kommet fram til fem overordnede anbefalinger, samt ti konkrete tiltak vi mener er nødvendig for at Norge skal bidra til å stanse tapet av natur.

For å ta vare på naturen og de naturressursene vi alle er avhengige av, trenger vi følgende:

• Vern av verdifull natur og restaurering av ødelagt og skadet natur
• Kunnskapsbasert og planmessig arealforvaltning for natur og klima
• Redusert økologisk fotavtrykk
• Mer kartlegging av naturen og naturens samspill
• Tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon om natur

For å oppnå dette mener organisasjonene at følgende tiltak er nødvendige:

1. Se klimakrisa og naturkrisa i sammenheng og prioritere tiltak som er positive for både klima og naturmangfold. Blant annet må naturrisiko og klimarisiko integreres i all arealplanlegging og -bruk.

2. Mer bærekraftig arealbruk på tvers av sektorer, inkludert jordbruk, skogbruk, fiskeri, oppdrett, transport og energi, gjennom grundig kunnskapsinnhenting i utredningsprosessen, langt tyngre vektlegging av naturhensyn og urfolksrettigheter, og avbøtende tiltak der en ikke klarer å unngå negative konsekvenser for natur.

3. På lik linje med at Norge skal bli klimanøytralt, må Norge også bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse overforbruket av arealer. For å kunne måle arealnøytralitet, må det føres  arealregnskap i kommunene og sektorene, som i sin tur kan bidra til et nasjonalt naturregnskap.

4. Styrke kommunenes kapasitet og kompetanse for å redusere tapet av natur gjennom blant annet en “Natursats”-ordning, og naturmangfoldet må vektlegges langt tyngre i kommunenes arealforvaltning.

5. Drastisk økning i restaurering av ødelagt natur, blant annet gjennom nasjonale restaureringsplaner for samtlige hovedtyper av natur og tilskuddsordninger for skogbruk og jordbruk.
I tillegg bør det opprettes et restaureringsfond, eksempelvis som del av en naturavgift for utbyggere, som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet.

6. Norske myndigheter må snarest få på plass en plan for å fase ut miljøskadelige subsidier, og unngå innføring av nye slike subsidier. Slike subsidier må erstattes av ordninger som støtter opp om både naturmangfold og næringsvirksomhet, eksempelvis innen jord- og skogbruk.

7. Arbeidet med nasjonal marin verneplan må prioriteres og ferdigstilles så raskt som mulig. Naturmangfoldloven må utvides til også å gjelde utenfor 12 nautiske mil, for å kunne
beskytte naturverdiene som ligger i alle norske havområder.

8. Bedre beskyttelse av truet og sårbar natur. Arbeidet med å få på plass nye utvalgte naturtyper og prioriterte arter må oppskaleres, og planen om supplerende vern må vedtas og sikre variasjonsbredden i norsk natur og sammenknytting av eksisterende naturområder.

9. Nye og kreative løsninger for å styrke sirkulærøkonomien og redusere forbruket, eksempelvis gjennom momsfradrag på reparasjoner, og en produsentansvarsordning for plast.

10. Øking av tempo på, og omfanget av, kartlegging av natur, og kunnskapen må tilgjengeliggjøres og tas i bruk av alle aktører. Kunnskapen om naturen og naturgodene
må styrkes, både blant folk flest og beslutningstakerne.
Naturkommunikasjon og økt forståelse for naturen må prioriteres av nasjonale myndigheter.