Norges mest eksotiske rognetre forsvinner

Det finnes bare 100 registrerte individer av Nordlandsasal i hele verden. Dette rognetreet som bærer på avlange oransjerøde eplefrukter trenger ikke partner for å formere seg, men er likevel på vei til å dø ut.

På stupbratte kalkhyllene
Det er mange trær i Norges langstrakte grønne og frodige land, så det er lett å ikke se skogen for bare trær. På de stupbratte kalkhyllene ved elva Kjærringpissa i Tosenfjorden, står det noen få trær og klamrer seg fast til sprekkene i marmoren. Her står noen av de få registrerte individene av Nordlandsasal. Dette lille, vakre treet har nylig fått sitt eget navn, til stor glede for folk i nord. Treet er høyst sannsynlig født og oppvokst i Bindal, ved en jomfrufødsel, og det er kun registrert i underkant av 100 individer fra kommunegrensa, Bindal/Brønnøy i øst, til elva Kjærringpissa i Reppsundet i vest. Disse lokasjonene er de eneste stedene i hele verden der dette treet er registrert, så er dette Norges mest eksotiske tre?
Nordlandsasal står oppført som sårbar på den norske rødlista for truede planter. Det jobbes med å samle data om nordlandsasalens økologi og hvordan den sprer seg. Med tiden vil forskningen finne svar på mange gåter rundt dette eksotiske treet.

Nordlandsasalen, Sorbus neglecta, har avlange oransjerøde eplefrukter og tilhører eplegruppa i rosefamilien Rosaceae Ja, det er et lite rognetre i familie med våre vanligste frukttrær som eple, hagtorn, morell og pære, som alle er slekter i rosefamilien. Den fascinerende rognslekten er stor, med 12 viltvoksende arter i Norge, og flere hundre arter rundt om i verden. Vanlig rogn, Sorbus aucaparia, er viltvoksende i hele Norge og har brukt lang tid på å tilpasse seg og spre sine frø landet over. Nordlandsasalen, derimot, er svært sjelden og meget lokal. Folk flest vet ikke at det eksisterer, og utenfor Norge er det til og med få botanikere som vet om Norlandsasalens eksistens.

Trives godt i det brattlendte
Dette yndige treet har spesialisert seg på å klamre seg fast på sørvendte, stupbratte hyller av marmor, i ly for den kalde vinden fra nord. Det tåler salt og tørke, og trives i næringsfattig basisk jord. Men noe må det leve av, så hvor henter trærne essensielle næringsstoffer fra? I sprekkene til det blankpolerte fjellet lever Norlandsasalen av 530 millioner år gamle alger og andre organismer som har blitt varmet opp og presset sammen til bergarter som marmor og kalkstein. Så dette treet trives godt i kalk- og mineralrike bergarter, i steinrøys og brattlendte skogkanter, og røttene finner næring i sprekker på svaberget helt ned mot havet. Der står den trygt uten konkurranse fra store trær som skygger og kommer nærmere.
Men hvordan kom treet seg i første omgang til sitt stupbratte habitat?

De velsmakende eplefruktene (rognbærene) er en delikatesse for en av våre kjæreste sangere, trosten. Frøet reiser land og strand og blir sluppet når siste del av fordøyelsen står for tur. Norlandsasalens bærepler er nemlig spesielt godt tilpasset fuglespredning. Frøet havner av den grunn på destinasjoner i landskapet hvor trosten trives. Der trosten trives, vokser Nordlandsasalen og der Nordlandsasalen vokser trives trosten.

Ble brukt som grunnstamme
En måte vi mennesker har bidratt med å spre rognslekten rundt i Norge og verden er at vi har brukt vill rogn som grunnstamme på en av våre mest delikate fruktrær, pære. Vi har sanket frø fra ville arter i naturen rundt oss og dyrket opp trær hjemme og på planteskoler. Siden disse trærne kommer fra naturen er dette frøekte trær-individer med sin helt egne genetiske variasjon, slik som hos oss mennesker. Disse trærne ble brukt som grunnstamme. Man kuttet av stammen på rognen omtrent 20 cm over roten og podet på et skudd fra et pæretre. Slik fikk man et tre med røtter som var tilpasset klima og miljø, og frukt som ble elsket av folket. Om treet ikke ble skjøttet riktig kunne treet skyte rotskudd og stammeskudd, slik at det kunne utvikle seg til å bære både rognebær og pærer. Og med bær ble det frø, og dette førte til spredning av ulike genetiske variasjoner av rogn i hager rundt om i landet.

Om dette eksotiske lille treet har blitt unnfanget ved en ren tilfeldighet, ved at mor og far traff hverandre på fjelltur i Reppen naturreservat, eller ved et lengere og mer komplisert romantisk forhold mellom flere arter og individer innen rognslekten, er ikke helt avklart. Men ifølge, Per Harald Salvesen ved UIB (rognens Carl von Linné) er det nokså sikkert at mor og far er vanlig rogn og bergasal. Og de siste genetiske studiene tyder på at slekten, Sorbus, muligens må deles opp, og at det vil komme en ny slekt ved navnet, Asal.

Formerer seg ukjønnet

Nordlandsasalen formerer seg ukjønnet (apomiksis). Apomiksis er ulike typer ukjønnet formering hos planter. Betegnelsen omfatter vanligvis tilfeller der det dannes frø uten pollinering (befruktning). Frøkjernen hos Nordlandsasalens hunnblomst blir altså ikke befruktet med pollen, men blomstene må likevel pollineres med pollen fra en hannblomst for at det skal bli et bær, selv om det altså ikke fører til noen befruktning av frøet. Pollen fra potensielle praktfulle fedre der ute bidrar til å gi den nye planten en god start på livet, men ikke til et ordinært farskap.

Elgen kan skade 
Det er en tallrik elgbestand i områdene rundt Norlandsasalen i Bindal, og uten predatorer er det lett for elgen å formere seg. Det er registrert kraftige elgbeiteskader på flere av individene under feltarbeid, men flere av trærne står på hyller som er lite tilgjengelig for sultne elg. Dette nydelige lille 3-4 meter høye treet er trolig også truet av vegetasjonsendring som følge av gjengroing og endringer i skogbruket. Treet er konkurransesvakt og taper ofte kampen om lyset mot andre arter i duell. Den som står igjen under, blir skygget ut og dør.

På sensommeren flyr det en trost ut på kysten og forbereder reisen mot Sør-Europa. Solen går ned og den søker ly i et tre på en solvarmet blankskurt berghylle på nordsiden av en fjord. Før den setter seg på sin nattekvist, fyller den magen og synger kanskje noen melankolske strofer om at det er lite igjen av de store saftige bæreplene til Norlandsasalen. Og om noen skulle ha lyst på, så må de komme nå. Tidlig på morgenen er fordøyelsen over og frøet dras ned av tyngdekraften og finner en fuktig bergsprekk med livsviktige næringsstoffer som ble dannet for 530 millioner år siden.

Forført av verden
Kretsløpene er så uendelig store og økosystemet så sårbart. Trærne rundt oss har behov for oppmerksomhet fra mennesker. De er ikke bare livsviktige for oss, men for alt liv, og for de som kommer etter oss. Alle har vi en rolle i dette store pulsende økosystemet, fullt av vakkert liv. Om rognslekten skal overleve kappløpet med tiden, økonomien og politikken så står den så mye sterkere med flere arter og en bredere genetiske variasjon. Og det er jo nettopp av den grunn vi elsker disse sommerdagene vi kan ta med kaffen ut på trammen, og la oss forføre av en verden av variasjon.

Denne teksten er en del av en serie om arter vi mener bør prioriteres. Serien er et samarbeid med tidskriftet Harvest som også publiserer tekstene

Les også:

Les også:

Zen på ei sandstrand

Gåtefull fillefrans

Regnskog søker trønderlav 

Døden i familieskogen

Når ven og fiende er same sak

Mosen som dukka opp att

Nyttig dronningpynt