OECDs gjennomgang av Norges klima- og miljøpolitikk

I april 2022 overleverte OECD sin gjennomgang av Norges klima- og miljøpolitikk til Regjeringen. Rapporten gir uavhengige, faktabaserte vurderinger av medlemslandenes miljøpolitikk og miljøutvikling. I rapporten peker OECD på at Norge er et foregangsland når det gjelder å bytte til elbil og å investere i regnskogbevaring. Men når det gjelder natur og forbruk av arealer her hjemme, sier de at vi har stort forbedringspotensial.

Konklusjonen er basert på den beste kunnskapen, fra Klimapanelet og Naturpanelet, og helt i samsvar med det norske forskningsmiljøer og sivilsamfunnet har sagt i en årrekke:

Verden og Norge står i en naturkrise og en klimakrise som er gjensidig forsterkende, og som må løses sammen. Det må vår bruk av arealer reflektere.

Les hele oppsummeringen av rapporten på norsk.

Les også: Sabimas kommentar til rapporten publisert i Klassekampen 25. april 2022 «Arealpolitikk i feil retning».

Rapportens 30 hovedanbefalinger:

BEDRE MILJØFORVALTNING

• Det er nødvendig med bedre forståelse av lokale behov og tilstrekkelig støtte til kommuner og fylker for å hjelpe dem med å innlemme FNs bærekraftsmål i lokal og regional planlegging; styrke kapasiteten til små kommuner gjennom kunnskapsdeling; mer systematisk kunnskapsutveksling og målrettede støtteordninger.
• Utvikle tverrfaglig kompetanse i departementene (f.eks. intern mobilitet) og et sterkere fokus på sektorovergripende løsninger for bedre integrering av politikk på tvers av sektorer og for å bevege seg bort fra en sektorisert tilnærming.
• Fremme hensiktsmessig engasjement fra lokalsamfunn og effektiv bruk av lokalkunnskap på et tidlig stadium i beslutningsprosessen.
• Sterkere fokus på samlede miljøpåvirkninger i strategiske og miljømessige konsekvensvurderinger; sikre et klart skille mellom administrative roller i arbeidet med konsekvensvurderinger på kommunalt nivå; utvikle lokal kapasitet (f.eks. dedikerte miljøansvarlige); legge til rette for en uavhengig, kritisk og tverrfaglig dialog i beslutningsprosesser.
• Styrke innsatsen for å redusere det store omfanget av manglende etterlevelse av regelverk; forbedre forståelsen av manglende etterlevelse av regelverk og forbedre overvåking av resultatene av, og arbeid for å fremme etterlevelse, spesielt med fokus på små selskaper.

GRØNNERE SKATTE- OG TILSKUDDSORDNINGER

• Gjennomføre en gradvis opptrapping av CO2‑avgiften til 2000 2020‑kroner (USD 233) per tonn CO2 innen 2030 som skissert i Klimaplan for 2021–2030. Hvis det er behov for unntak, må det sikres at disse er tidsbegrenset og begrenset i antall, samtidig som det gis målrettede støttetiltak til husholdninger og bedrifter som er spesielt sterkt rammet av avgiftsøkningen.
• Forberede innføring av et posisjonsbasert system for veiprising, med avgiftssatser basert på hvor og når kjøringen foregår og hvilke typer kjøretøy som benyttes.
•  Redusere skattelettelser til elbiler ved gradvis fjerning av fritak fra merverdiavgift og kjøpsavgifter.
• Systematisk overvåke faktiske eller foreslåtte subsidier, inkludert skattebestemmelser, for å identifisere de som ikke er støtteberettiget av økonomiske, sosiale og miljømessige grunner; utvikle en plan for gradvis utfasing av subsidier til fossilt brensel og andre miljøskadelige subsidier, samt definere kvantifiserte, tidsbestemte mål.

FREMME EN GRØNN OG RETTFERDIG OMSTILLING

• Det bør legges sterkere vekt på å fremme atferdsendringer i forbindelse med støtte til bedrifter og husholdninger for å imøtekomme miljø‑ og klimarelaterte mål; overvåke og evaluere resultater for å sikre at støtten brukes på en økonomisk effektiv, miljømessig bærekraftig måte som får støtte i befolkningen.
• Skape sterkere insentiver for å snu trenden med økende avfallsproduksjon (f.eks. utvide og optimalisere bruken av ordninger basert på løpende betaling for avfall «pay‑as‑you‑throw» og sentral sorteringskapasitet for kommunalt avfall); øke Norges kapasitet for gjenvinning betydelig og skape insentiver for å øke etterspørselen etter sekundære råvarer, særlig i bygg‑ og anleggssektoren.
• Fremskynde utskifting av aldrende vannforsynings‑ og avløpsrør og oppgradering av avløpsanlegg; forbedre driftseffektiviteten til vanntjenester og koordineringen mellom ulike administrative nivåer.
• Skape et miljø som legger til rette for omstilling og sikre en rask innføring av økonomiske tiltak for å lette overgangen til en sirkulær økonomi; føre utslippsregnskap for forbruksbaserte utslipp og fremme mer bærekraftige produksjons‑ og forbruksmønstre (f.eks. gjennom opplæring og virkemidler som styrker forbrukernes valg, rett til reparasjon, miljømerking) med sikte på å redusere Norges globale klima‑ og miljøfotavtrykk.
• Styrke bruk av grønne offentlige anskaffelser i hele landet; oppfordre lokale myndigheter til å øke bruk av grønne offentlige anskaffelser og styrke rammeverket for ansvarlighet.
• Bedre samsvar mellom strategier knyttet til Norges eksport, import og utenlandske eiendeler og landets nasjonale og internasjonale klimamål (f.eks. kartlegging av CO2 ‑utslipp knyttet til internasjonal handel og fremme ansvarlige investeringer og styring av klimarisiko innenfor Statens pensjonsfond utland).
• Utvikle analytiske verktøy for å få bedre innsikt i Norges globale miljøfotavtrykk og karbonfotavtrykk; bruke denne informasjonen i miljøvurderinger.
• Sikre at eksternaliteter knyttet til klimaendringer og andre miljøhensyn fullt ut innlemmes i olje‑ og gasspolitikken, inkludert i beslutninger om nye konsesjonsrunder; støtte til bedrifter og regioner for å hjelpe dem med diversifisering i forbindelse med redusert aktivitet i petroleumssektoren.

STYRKE BÆREKRAFTIG AREALBRUK OG FORVALTNING AV NATURMANGFOLD

• Fortsette utviklingen av et forvaltningssystem for økosystemtyper som omtalt i Handlingsplanen for naturmangfold, og fastsette tidsfrister for implementering.; regelmessige vurderinger av økologisk tilstand og fastsetting av tilsvarende spesifikke, målbare, oppnåelige, realistiske og tidsbestemte mål.
• Etablere kvalitetsstandarder for viktige og truede økosystemer og arter i samsvar med naturmangfoldloven.
• Sette klare tidsrammer for oppnåelse av nasjonale mål om beskyttelse av særegne eller representative økosystemer, herunder truede arter som en del av prosessen for supplerende vern.
• Klima‑ og miljødepartementet bør gis det formelle ansvaret for å nå nasjonale mål for naturmangfold og økosystemer i forbindelse med arealbruk knyttet til aktiviteter i henhold til plan‑ og bygningsloven, med regelmessig rapporteringsplikt til regjeringen.
• Investere i datasystemer som kobler lokale planbeslutninger til nasjonale miljøresultater; sikre at denne informasjonen fungerer som grunnlag i kommunal strategisk planlegging; utvikle en modell for å forutsi miljøeffekter av arealbruksendringer.
• Finansiere økologisk kompensasjon for å samkjøre lokale og nasjonale interesser for landskapsvern; bistå kommunene i gjennomføring av handlingsplaner for naturmangfold.
• Oppfordre kommuner til å samarbeide med utgangspunkt i prinsippet om arealnøytralitet for å øke mulighetene for både økonomisk utvikling og vern.
• Utarbeide en tidslinje for oppdatering av lokale planer for å minimere bruken av dispensasjonsordninger eller særskilte dispensasjoner i kommunene.
• Fase ut produksjonsbasert støtte til landbruket, med sikte på å redusere insentiver som kan være miljøskadelige; gi større fleksibilitet og sterkere insentiver til å styrke fokuset på miljøresultater i landbruket og utvikling av et klimasmart landbruk.