Økt fart på motorveier: Si nei, Hareide

Dette innlegget stod først på trykk i Dagbladet 17. februar 2020.

Innlegg av: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet,  Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk,  Christian Steel, generalsekretær i Sabima og Frøydis Haugen, nestleder i Norges Bondelag.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen vurdere konsekvensene av å innføre smal firefelts motorvei for 110 km/t som erstatning for to- og trefelts vei – og i tillegg øke øvre fartsgrense til 120 km/t på de «vanlige» motorveiene, både nye og eksisterende.

Dette er både trafikkfarlig, naturødeleggende, klimaskadelig og i all hovedsak ulønnsomt. Nå må samferdselsminister Knut Arild Hareide, som sier han vil prioritere klima og trafikksikkerhet høyest, sette foten ned.

I dag er regelverket slik at det skal bygges firefelts motorvei på veistrekninger der det forventes 12.000 kjøretøy i døgnet i gjennomsnitt. Dette er lavt når vi sammenlikner med praksisen i andre land. Statens vegvesen har tidligere, basert på en faglig rapport fra NTNU, gått inn for å øke terskelen til 15.000 kjøretøy i døgnet.

Istedenfor å følge opp dette har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om å utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser ved å bygge smal firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t på strekninger der vi i dag bygger to- og trefelts vei med midtdeler og fartsgrense 90 km/t. En viktig negativ konsekvens er at dette vil øke ulykkesrisikoen med om lag 20 prosent, ifølge Transportøkonomisk institutt.

De foreslåtte endringene i veistandard, med økt bruk av firefelts vei og høyere fart, gir ikke bare økt ulykkesrisiko. Statens vegvesens utredninger peker på at det også blir større natur- og arealinngrep, økte klimagassutslipp fra kjøretøy og veibygging, i tillegg til mer trafikkstøy.

Vi vil understreke at motorveibygging i dag gir betydelige naturinngrep og legger beslag på verdifull matjord. Bredere veier og høyere fart krever enda større arealer og gjør det vanskeligere å tilpasse veiene i terrenget. Naturmangfold og andre verdifulle ressurser ødelegges for våre etterkommere.

Økt fart gir høyere energiforbruk, som betyr økte CO₂-utslipp for bensin- og dieselbiler. For el- og hybridbiler betyr det kortere rekkevidde eller behov for større og dyrere batterier. I sum vil dette gjøre det vanskeligere å omstille transportsektoren i klimavennlig retning.

Veitrafikken er i dag største kilde til støy og utslipp av mikroplast. Økt fart forsterker utfordringene ytterligere og gir også mer svevestøv. Og på toppen av dette gir høyere fart mer biltrafikk, som igjen øker miljøutfordringene og kan som nevnt resultere i enda fører til flere ulykker.

Statens vegvesens utredninger viser også at smalere og raskere firefeltsveier, med noen unntak, er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. I den grad det er noe «gevinst» å hente, så knyttes dette til høyere fart som gir redusert reisetid, hvorav nesten halvparten fra fritidsreiser.

Overdimensjonerte motorveier for høyere fart vil kreve enorme beløp å bygge. Ekstrakostnaden av å bygge ut riks- og fylkesveinettet til firefelts motorvei framfor to- og trefelts vei med midtdeler, vil ifølge Statens vegvesen være på mellom 150 og 600 milliarder kroner. Dette vil kreve mye av de årlige samferdselsmidlene, og sikkert mye ekstra i bompenger.

Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å redusere ulykkesomfanget, begrense miljøskadene og hindre nedbygging av verdifull matjord. Dette gjør at de fire organisasjonene, med litt ulikt ståsted i samfunnet, går sammen om en sak som berører oss alle.

Visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken skal fortsatt være styrende for transportpolitikken, og må få betydning for hvordan vi dimensjonerer og forvalter veinettet. Behovet for å ta vare på verdifull matjord, i tillegg til natur- og friluftsområder, må også være en viktig forutsetning. Og vi må kutte klimagassutslipp raskt og mye.

Vi ber derfor om at de foreslåtte endringene ikke realiseres, for de er både trafikkfarlige, naturødeleggende, klimaskadelige og i all hovedsak ulønnsomme.

Samferdselsministeren sa ved tiltredelsen at han vil prioritere klima og trafikksikkerhet. Denne saken er en ypperlig mulighet for Knut Arild Hareide å vise at han mener det han nylig sa.