Sjokkerende få nye prioriterte arter
Myndighetene svikter artene og vil ikke gi dem status som «prioritert». Hver femte art står på rødlista over utrydningstrua arter i Norge. «Prioritert art» er naturmangfoldlovens sterkeste virkemidler, som myndighetene kunne brukt for å lage redningsaksjoner til de som står i akutt fare for å forsvinne.
Bare to (!) nye prioriterte arter ble foreslått av Miljødirektoratet i desember 2018, etter at de i halvannet år hadde jobbet med en liste på hele 90 mulige arter. 22 av artene foreslår Miljødirektoratet å gi opp å redde, og mange arter skal vi bare ta vare på i en frøbank – ikke ute i naturen. 66 arter skal reddes med lover og regler vi allerede har, men som ikke har vært nok til å redde dem så langt.
Les: Hva betyr det å prioritere en art?
Direktoratene ignorerer Stortinget
– Miljødirektoratet har så langt tapt kampen mot de andre direktoratene; landbruk, fiskeri, samferdsel og energi; som nekter å være med på å gi artene status som prioritert, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.
– Sektorene vil beholde kontrollen selv og «ta vare på» artene med lovverk de bestemmer over. Men skogloven, jordloven, vassdragsutbyggingsloven, plan- og bygningsloven, havressursloven og andre sektorlover tar først og fremst hensyn til næringer og utbygging, noe som nettopp er årsaken til at artene er i ferd med å forsvinne, påpeker Steel.
Det framgår av utredningen fra 2018 (OBS: stor nedlastingsfil) at Oljedirektoratet ikke en gang tok seg bryet med å svare på invitasjonen om å delta i arbeidet med å redde utrydningstrua arter.
Steel mener direktoratene ignorerer Stortinget, som har sagt at vi skal ha i størrelsesorden 400 prioriterte arter. Når vi fra før har bare 13 prioriterte arter og det etter flere års arbeid bare foreslås to nye, blir det umulig å nå Stortingets mål.
– Setter direktoratene seg over Stortinget, og i praksis avvikler et av naturmangfoldlovens sterkeste virkemidler? spør Steel.
– Dette kan ikke en norsk klima- og miljøminister godta. Vi må satse på prioriterte arter og utpeke mange flere, ikke gjøre knefall for endringsuvillige sektorer – som til overmål tror det går an å redde naturen uten å bruke mer penger.
Utsettelser og ansvarsfraskrivelse
Det var svært omfattende vurderinger Miljødirektoratet la frem i 2018. De 700 sidene med utredninger inneholder selvfølgelig nye og interessante tiltak som vil kunne bedre tilstanden for mange av artene, og en del arter vil det helt sikkert være bedre å bevare med andre virkemidler enn «prioritert art».
– Men for nesten alle artene skyver myndighetene ansvaret ut i en usikker framtid ved å satse på at sektorer og næringer plutselig skal ta bedre vare på artene enn de har gjort til nå, mener Steel.
– Vi ser samme utsettelser som med klimatiltak. I stedet for å bestemme og iverksette tiltak som virker med en gang, som «prioritert art», satser vi alt på at vi skal bli mer miljøvennlige om noen tiår.
De 90 artene som er vurdert er i de to verste risikokategoriene på rødlista, og er i tillegg arter Norge har et spesielt ansvar for i Europa. Tar ikke vi vare på dem i vårt land, kan de forsvinne fra kontinentet. Myndighetene mener vi skal redde disse artene med gårsdagens metoder.
Utvalgte naturtyper – et for svakt virkemiddel
Miljødirektoratet har også vurdert hvordan vi skal ta bedre vare på 32 naturtyper, og det foreslås at 13 av dem gis status som «utvalgt naturtype». – Det er mer positivt, mener Steel.
– Men så er også «utvalgt naturtype» et svakere virkemiddel, der kommunene i stor grad kan gjøre som de vil i praksis. Regjeringen har godtatt at Karmøy kommune får bygge vei tvers gjennom kystlynghei, som er en utvalgt naturtype som også er «sterkt truet» på rødlista for naturtyper.
Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:
