Robotklipperne ødelegger for insektene

Hva er den verste konsekvensen med robotklipper? 

Det biologiske mangfoldet faller ned på et absolutt minimum. Blomstene forsvinner og med dette produksjonen av pollen og nektar som er livsgrunnlaget for de fleste insektene våre. Særlig bier og humler, men også andre insekter er avhengig av nektar i sitt voksne liv. Med en jevn produksjon av blomster kan man ha rikelig med pollinatorer i nærmiljøet som igjen sørger for god pollinering av både frukt og bær. Både epletrær og bringebærbusker er avhengig av pollinatorene for å gi gode avlinger. Et rikt insektliv gir også ringvirkninger til både fugleliv og ferskvannsfauna. Så kan man også nevne det estetiske, når vi ser vakre sommerfugler rundt oss, så kan vi senke skuldrene noen hakk og tenke at naturen har ikke gått til helvete ennå!

Hva kan folk med robotklipper gjøre?

Kvitte seg med robotklipperen og gå til anskaffelse av ljå eller en gressklipper som kutter gresset høyere. Ljå er det aller beste, da kutter man på gamle måten. Så bør graset / høyet fjernes. Det kan godt legges i kompost. Da kommer blomstene, og deretter sommerfuglene, humlene og biene. Det virker som folk rett og slett hater blomster. Man kan selvfølgelig bruke ei blomstereng på samme måte som en kortklipt plen. Næringskrevende arter som høymol, burot eller kanadagullris kan man luke bort. Undersøkelser viser at folk som jevnlig jobber med hagearbeid er sunnere og lever lengre enn de som ikke gjør det. Da regner jeg med at man ikke benytter seg av robotklippere.

Tujahekker er en annen populært element i hagen som er ødeleggende for insektlivet. Fortell! Hva bør folk som elsker tuja forelske seg istedenfor?

Tuja og sypress er ganske uinteressant for insekter og gir lite bidrag til det biologiske mangfoldet. De bidrar ikke med hverken pollen eller nektar og har få arter som utvikler seg på dem i norsk natur. Jeg har plantet ut hasselhekk på hytta mi. Tatt småbusker i nærheten, gjerne slike som har stått og sturet inne i skogen. Nå har jeg begynt tilsvarende med småeiker. Dette er stedegne arter i Sør-Norge med et meget høyt biologisk mangfold, særlig gjelder det eik. Ofte ser jeg at forskjellige typer hagebusker og trær ikke tåler klimaet vår. Det er ikke noe uvanlig syn med brune busker og til tider kan vi se brune hekker eller rundkjøringer med sypresser og barlind. Velger man stedegne busker og trær, som for eksempel hassel eller eik, har de mye større evne til overlevelse i vårt klima. Jeg har en skrantende blankmispelhekk som jeg nå kommer til å bytte ut med stedegen hassel.

Man bør også passe seg for arter som lett sprer seg, og denne lista har blitt veldig lang. De vi tidligere kalte svartelistearter. Hjemme sliter jeg med mahonia og forskjellige arter mispler, og på hytta mi får jeg ikke bukt med gravmyrt. Den legger seg som et dødbringende teppe over all bakkevegetasjon og klarer seg utmerket inne i skogen. Tilsvarende med rynkerose og parkslirekne.

Men hva er den ideele hagen?

Tenk stedegent og mosaikk! Har man plass til en tørrsteinsmur eller noen stubber er det veldig bra. Mange bier og humler legger redene sine inne i tørrsteinsmurer eller morkne stubber. Biehotell er også veldig bra. Et slikt bør ikke ta plass i det hele tatt hvis man plasserer det på et lurt sted på et tak eller balkong, eller henger det på veggen. Har man mulighet til å anlegge en dam også, så er jo dette helt perfekt. Da kan man få innslag av ferskvannsinsekter som for eksempel øyenstikkere. Så må man unngå sprøytemidler, spesielt de som rammer insektene direkte. Seinest i går squeeza jeg en hundretalls kålflylarver som hadde angrepet tomatplantene mine. De døde helt uten bruk av sprøytemidler. Det samme gjør jeg med bladlusa.

Noen steder har jeg sett såkalte trekirkegårder. Hvis et tre dør og faller overende, så fjernes det ikke, men får lov til å ligge og brytes ned på stedet. Dette gir liv til veldig mange insekter, ikke minst trelevende biller. Etter hvert kan stammen bli et naturlig biehotell når billene klekker og etterlater seg borehull i veden.

Hva trenger sommerfugler av mat?

Vi har allerede nevnt blomster der de voksne sommerfuglene suger i seg nektar. Og der kommer selvfølgelig blomsterengene inn. Men mange av de vakreste sommerfuglene liker store kurvplanter som tistel, knoppurt og borre. På våren er hestehov også viktig. Og selvfølgelig løvetann. Folk liker ikke disse i hagen sin. Sommerfuglene er såkalte holometabole insekter, det vil si at de har såkalt fullstendig forvandling fra egg til larve, så puppe, før de blir voksne sommerfugler. Larvene spiser blader av forskjellige planter, busker og trær. De unge er således avhengige av et leveområde som er helt forskjellig fra de voksne sommerfuglene.

Kan du nevne favorittene til noen av de mest kjente sommerfuglene?

Veldig mange arter har kresne larver med begrenset kosthold. Neslesommerfugl og dagpåfugløye er vakre arter som også forekommer i urbane strøk. De har begge larver som utvikler seg på blader av brennesle. Fjerner man denne forsvinner også sommerfuglene. Har man mulighet til en bakgård med nesle, så er dette veldig bra. Andre arter som hvit C og admiral utvikler seg også på brennesle. Disse artene kan også ta til takke med humle siden denne er en nær slektning av brennesle. Humle er jo ei slyngplante og trives stort sett over hele Norge. Hjemme har jeg ei stor busk av trollhegg. Denne gir hvert år opphav til mange sitronsommerfugler, siden larvene utelukkende utvikler seg på denne og slektningen geitved. Den første sitronsommerfuglen om våren er jo et gledelig vårtegn, men er helt avhengig av at det finnes trollheggbusker i nærheten. Vinterkarse i veikanten gir opphav til aurorasommerfugler, mens andre korsblomster gir næring til kålsommerfuglene våre. Ellers er treslag som eik, selje og alm viktige. Fioler er mat for flere av perlemorsommerfuglene våre.

Hva med planter kjøpt på hagesenter? Hvilke planter kan erstatte dem?

Mange hageblomster er gode nektar og pollenleverandører, og hvis man planlegger godt kan man ha blomster gjennom hele sesongen, fra krokus om våren til oktoberbergknapp på høsten. Vær obs på at flere bergknapper er brysomme hageflyktninger. Bier og humler elsker for eksempel arter innen leppeblomstfamilien. Så har vi Buddeleia, eller sommerfuglbusk. Sommerfuglene elsker den, men dessverre har det kommet rapporter om at den har begynt å opptre som hageflykning. Kaprifoler er vakre, og her utvikler larvene til humlesvermeren seg. Dette er svermere, det vil si sommerfugler, som utgir seg for å være humler. Disse kan være ganske vanlige i bymiljø, men man ser dem ikke fordi man tror de er humler. Epletrær eller bærbusker gir biologisk mangfold. En vakker art er den rødlistede slåpetornstjertvingen. Foruten slåpetorn, kan den også utvikle seg på plommetreet ditt, siden de tilhører samme slekt – Prunus.

Har du noen eksempler på sommerfugler og andre populære insekter og hvilke planter de liker?

Nå har jeg nevnt flere arter ovenfor, men jeg vil slå et slag for selja – den vi kaller vanlig gråselje. Foruten at den gir opphav til et rikt biologisk mangfold, se er den en særdeles viktig pollen og nektar leverandør om våren. Både bier, humler og dagsommerfugler elsker denne buska. Har du råd til noen slike i hagen din så hjelper du nærmiljøet ved at de gir pollinatorene en god start på sesongen. Når seljeraklene faller av kan de fortsette på epletreet. Selja har også noen små uanseelige fluer der larvene utvikler seg inne i seljeraklene og de voksne fluene utelukkende hjelper selja med pollinering. De tilhører en stor men underkjent familie vi kaller pollenfluer. Vi har mer enn 500 arter i Norge og mange er veldig spesialiserte. Utrolig viktige pollinatorer!

Det er kampanjer for å bygge insekthotell, men er det noe vits i når insektene ikke har mat. Vi kan vel ikke håndmate alle humler og sommerfugler med sukkervann?

Så ille er det ikke, men jeg ser poenget. I urbane strøk kan vi mennesker gjøre veldig mye.

Er det noen reell fare at hagene blir sterile, eller hadde det bare vært litt hyggelig med flere insekter?  De har vel nok areal ellers? Kan ikke folk ha hagene sine i fred og gjøre hva de vil?

Sterile blir nok ikke hagene. Vi har alle nytte av dette. Hvis naboen har biehotell og blomsterenger eller hestehov i leirbakken sin, så kan det gi økt avling på epletreet ditt. Siden insektene flyr, så blir det å hjelpe fellesskapet. Har du derimot en robotklippet gressplen med tujahekk, så vil du ikke ha biologisk mangfold heller.

Det er nevnt en rekke årsaker til at både sommerfugler, bier og humler går tilbake. Det være seg sprøytemidler, velfriserte hager, mobiltelefoner, høyspentledninger, generell urbanisering osv. Sannsynlig er den fremste årsaken nedbygging av natur. Fortetning og bebyggelse, eller anleggelse av jordbruksland spiser opp de naturlige områdene og de aktuelle områdene blir mindre og mindre. Derfor er det i alles interesse at hver og en bidrar.

Illustrasjon: Jenny Jordahl