Tar kommunene Naturkampen, spurte vi
Og vi fikk svar. Noen svar ble gitt i kåringen Naturkampen 2022, andre i en spennende debatt mellom ordføreren som vant Naturkampen, eksperten i juridiske fag, miljøbyråden fra MDG og sittende klima- og miljøminister.
Sabima har laget «Naturkampen», en rangering av landets kommuner etter hvor godt de tar vare på og satser på naturen. Den årlige kåringen fant i 2022 sted under Arendalsuka. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide hadde æren av å avsløre hvilken kommune som toppet Naturkampen 2022, og han deltok også i den påfølgende debatten – som ble svært interessant.
Faktabasert kåring
– Det Sabima gjør er å dele ut en pris, som både har noen viktige verdier bak seg, men som også er faktabasert. I motsetning til for eksempel Melodi Grandprix er det her snakk om objektive målbare fakta, basert i hovedsak på SSBs arbeid. Det har jeg lyst å understreke, at juryen her er virkeligheten, sa Barth Eide før han avslørte vinneren.
Nesodden kommune skåret best totalt, og ble dermed vinner av Naturkampen 2022.
Gå til Naturkampen 2022 for å sjekke alle resultater
Begrunnelsen for at Nesodden gikk til topps ble lest opp av miljøministeren:
«Kommunen som vinner Naturkampen 2022 har investert mer i ansatte med naturkompetanse og i kampen mot fremmede arter, enn andre kommuner. De har ikke bygd ned verken myr eller jordbruksjord det siste året, de har lite hyttebygging og gir få dispensasjoner til å bygge ned verdifull strandsone. Kommunens har en oppdatert arealplan, en egen kommunedelplan for naturmangfold, flere egne reguleringsplaner for naturområder, og ikke minst – vedtatt å jobbe for at kommunen skal bli arealnøytral!»
En tydelig stolt ordfører Cathrine Kjenner Forsland trakk frem som en suksessfaktor at kommunen hadde investert i to miljørådgivere.
Naturkampen – et demokratisk verktøy
Sabima ønsker at Naturkampen skal være et demokrativerktøy.
– Vi synliggjør at vedtak i kommunen får konsekvenser for natur, og hvilke kommuner som har gjort gode valg og mindre gode valg på naturens vegne. Når man ikke har tall, kan man heller ikke si om noen gjør det bra eller dårlig. Man bør kunne måle sine lokalpolitikere også på hvilke avgjørelser de tar for naturen, ikke minst for å sette i gang debatten om kommunene tar naturkampen, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Hvaler kommune ble første vinner av Naturkampen i 2020. I 2021 vant Solund kommune. Resultatene fra år til år er ikke direkte sammenlignbare, ettersom indikatorene i Naturkampen er videreutviklet og supplert.
Debatt om kommunenes naturkamp
At Naturkampen kan fungere som oppspill til debatt, ble demonstrert etter at heder og ære var tildelt vinneren av Naturkampen.
Se «Tar kommunene Naturkampen?»
I debatten deltok klima- og miljøminister Espen Barth Eide, Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved NMBU og medeier i Holth & Winge, ordfører i Nesodden Cathrine Forsland, miljøbyråd i Bergen Thor Håkon Bakke og Christian Steel fra Sabima.
Fredrik Holth satte tonen ved å slå fast et svært viktig poeng vedrørende hva kommunene kan og ikke kan gjøre for å spare viktig natur i sitt planarbeid:
– Inntil det er gitt byggetillatelse, står kommunen fritt til å føre eldre reguleringsplaner tilbake til naturformål. Dette er uhyre viktig at lokalpolitikerne er kjent med. For det er jo ikke noe absurd at lokalpolitikerne kan endre planer som et tidligere kommunestyre har vedtatt, det absurde ville være om en ikke kunne endre disse planene.
Les mer: Ta planvasken nå, lokalpolitikere
Ønsket krav om politikeropplæring
Videre var Holth opptatt av at lokalpolitikerne trenger bedre kunnskap om de rettslige rammene for politikken de vedtar. Han opplever at ferske politikere får erfaringsbasert opplæring basert på hvordan «det alltid har vært», heller enn opplæring basert på hva som faktisk er gjeldende juss. Konsekvensen kan da være at nye lokalpolitikere opplever at de er bundet av gamle planer og at det ikke er rom for å gjøre endringer i arealforvaltningen. Men jussen gir politikerne stort handlingsrom.
Ordfører i Nesodden, Cathrine Forsland, tok Holth på ordet og kom med ønske om krav til politikeropplæring i plan- og bygningssaker, noe statsråd Barth Eide bifalt.
Etterlyste sterkere statsforvalter
Forsland mente også at det er helt nødvendig at kommunen har en statsforvalter å støtte seg til, da mange dispensasjonssaker kan bli vanskelig på grunn av nærheten til den som søker. Også miljøbyråd i Bergen Thor Håkon Bakke var klar på at han ønsket en tydeligere statsforvalter, spesielt for kommuner som ønsker en mer progressiv naturpolitikk.
Sabima fulgte opp med spørsmål til Espen Barth Eide; vil han sende et nytt brev til statsforvalterne der han opphever den forrige regjeringens instruks om å begrense bruken av innsigelser? Barth Eide svarte at det kunne være en god ide. I tillegg var han opptatt av at naturregnskapet som regjeringen jobber med å ferdigstille vil sette tydeligere krav til lokalpolitikere i arealpolitikken.
Byggeforbud på myr?
Siste tema i debatten var Sabimas forslag om byggeforbud på myr. Bakke mente et slikt forbud ville gjort hans oppgave som miljøbyråd mye enklere, da lokalpolitikken preges av saker der utbyggere forventer samme utfall som de siste årene. Den statlige politikken er noe som gjelder for alle. Et forbud på bygging på myr ville vært et ekstremt effektivt virkemiddel. Barth Eide mente at bygging på myr egentlig aldri skal skje, men dersom det skal skje, må det bli en kompensasjon. Han ville ikke svare på om det kommer en utredning om byggeforbud på myr, men sa at regjeringen jobber med å få redusert ødeleggelsen av myr.
Fredrik Holth fikk siste ord. Han var opptatt av at vel så viktig som byggeforbud på myr, var villigheten fra statlige myndigheter til å håndheve lovene. Han trakk frem byggeforbudet i strandsonen som et eksempel der byggeforbudet er klart i lov, men der forbudet håndheves for dårlig.
