Hvorfor er det artsrike kulturlandskapet viktig?

Det artsrike kulturlandskapet er et landskap vi mennesker har brukt i tusenvis av år. Slått og beite har gitt rom for tusenvis av planter og insekter som trenger åpne plasser med mye lys. Dessverre er dette kulturlandskapet i ferd med å bli borte, og det har store konsekvenser blant annet for pollinerende insekter, som bier.

Når Sabima snakker om det artsrike kulturlandskapet, mener vi beitemarker, slåttemarker, skogshager og andre naturtyper som har blitt dannet gjennom husdyrhold. Enten ved at dyrene har beitet der, eller ved at plantene er slått for å bli dyrefôr. Det skiller seg fra korn- og grønnsaksåkre eller grasarealer som drives intensivt med bruk av gjødsel og lite mangfold av arter.

Mange steder er det artsrike kulturlandskapet fortsatt en del av landbruket, men det blir stadig færre områder. Da mister vi dette kulturlandskapet for godt. Dette betyr ikke at vi skal slutte å dyrke korn, men at vi skal ta vare på kulturlandskapet ved siden av kornåkrene. Det kommer nemlig både naturen og bonden til gode!

Biene forsvinner

Når kulturlandskap blir borte, forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. Tap av kulturlandskap er hovedårsaken til at så mange humler og andre bier er utrydningstruet i dag.

Kulturlandskap som slåttemark, beitemark og kystlynghei er blant Norges mest trua naturtyper. Med økt tilgang på kraftfôr, basert på importerte råvarer, har behovet for slåttemarkene blitt borte. Kunstgjødsel gjør at man kan øke produksjonen av gress og andre planter. Når bruken av områder endres, enten ved at de legges brakk fordi slåtten ikke trengs eller gjødsles for å øke produksjonen, reduseres det biologiske mangfoldet. Brakklagte områder gror igjen med trær og busker. Andre steder fortrenges arter som trenger næringsfattig jord av næringsrik gjødsel. Begge deler reduserer biologisk mangfold ved at artene som trives i det åpne kulturlandskapet, som blåklokka, svartkurla og rødkløveren, ikke takler de nye miljøforholdene og dør. Nesten 800 arter er trua i kulturlandskapet i dag. Om vi ikke snur utviklingen vil mange av disse bli utryddet.

Truer matsikkerheten

At vi får mindre kulturlandskap kan blant annet koste oss maten vår, fordi bier og andre pollinerende insekter sørger for at en tredel av maten vår blir pollinert. Skal insektene klare å pollinere nok matplanter og bidra til å opprettholde matproduksjonen vår, trenger vi et mangfold av kulturlandskapsplanter. Hver plante blomstrer jo bare en gang, og bare i noen få dager eller uker. For at bier, sommerfugler og blomsterfluer skal overleve sesongen, trengs det en planteart som blomstrer hver dag. Slik sikres insektenes tilgang på plantenes pollen og nektar, og artens overlevelse.

Hva truer det artsrike kulturlandskapet?

Færre gårder, mer gjødsel

Tidligere var det å slå eller ha dyr på beite en vanlig del av gårdsdriften og bidro til å opprettholde store områder med åpne landskap. Når dette landskapet ikke slås eller beites, blir det til kratt og skog. Det er det som skjer mange steder i norsk natur nå. Industrialisering av landbruket har ført til at gårdbrukere enten legger ned driften, eller intensiverer den. Intensivering betyr ofte økt bruk av kunstgjødsel. Når man gjødsler en eng med kunstgjødsel, favoriseres de nitrogenglade plantetypene, mens de konkurransesvake artene som klarer seg med liten næring forsvinner fra området.

I kulturlandskap trives varmekjære og lave planter. Når mer konkurransesterke og høye planter kommer inn, blir det for mørkt og kaldt til at mange av blomstene klarer seg. Det skal ikke mange år til uten skjøtsel før blomster og insekter i en blomstereng ikke trives der lenger og blir borte fra dette området. Når dette skjer på alle områdene der arten lever, blir arten utrydda.

Store pattedyr før husdyr

Selv om artene i kulturlandskapet i dag er avhengige av menneskelig skjøtsel, har de i hundretusenvis av år utviklet seg på de naturlige steppene som fantes i Europa tidligere. Disse områdene ble holdt åpne av brann, vindfall eller store flokker med ville beitedyr. I takt med at menneskene dyrket opp steppene og utryddet de store beitedyrene, flyttet soppene, plantene og insektene inn i det artsrike kulturlandskapet. Hvis vi ikke opprettholder dette landskapet, mister vi en mengde arter som kan ha stor verdi for oss mennesker som vi ikke er klar over i dag – og som har sin egenverdi.

Hva kan du gjøre?

Alle kan bidra til å ta vare på kulturlandskapet. Er du bonde, kan du be landbrukskontoret om hjelp til å søke støtte til å ta vare på kulturlandskapet, og få hjelp til å lage en skjøtselsplan for området. Hvis du ikke er bonde, kan du likevel hjelpe til.

Har du blomstereng rundt huset ditt eller hytta di kan du slå den med ljå eller slåttemaskin én eller to ganger i året. Spør ditt lokale landbrukskontor når det er best å slå der du bor. Godt for mangfoldet, og god trim for deg! Last ned skjøtselsheftet vårt og få tips til hvordan du kan beholde blomsterenga og andre kulturlandskapstyper – og i tillegg bidra til å bevare mangfoldet av blomster og insekter i norsk natur.

Det finnes flere ordninger for å få støtte til å ta vare på kulturlandskapet. De viktigste er: SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket og Regionale miljøprogram/regionale miljøtilskudd. Det er også egne ordninger for områder som er Utvalgte kulturlandskap.

Hva gjør Sabima?

Vi ønsker at den stolte, norske bonden skal fortsette å være nettopp det. Den stolteste bonden kommer til å være den som også tar vare på biologisk mangfold i sin forvaltning av arealer. Fremtidsretta bønder demmer opp for en naturkrise, og setter en viktig standard i kampen om arealene. Jordbrukssektoren trenger drahjelp fra myndighetene for å gjøre denne livsviktige jobben. Med gjennomslag for våre innspill, vil det bli lønnsomt for norske bønder å ta vare på naturverdier.

Sabima ønsker at det satses på virkemidler som gir en naturvennlig avtale med regjeringen, samtidig som lønnsomheten sikres for bonden. Å ta vare på det biologiske mangfoldet kan ikke gjøres gjennom enkelte støtteordninger alene, men bevaring av natur må gjennomsyre hele jordbruket og i innretningen på priser, tilskudd og i debatten om hva norsk jordbruk skal være.

Formidle behovet for et naturvennlig jordbruk

Sabima jobber for å få politikerne til å tilrettelegge for jordbruk over hele landet som inkluderer slått og beite. Slik det er i dag belønnes produksjon i kilo mer enn hvor mye landskap man har skjøtter. Da hopper politikerne over et viktig ledd i matproduksjonen: samspillet med naturen. For å få til det, jobber vi med å øke kunnskapen hos både politikere og landbruksnæringen om behovet for et artsrikt kulturlandskap.

Innspill til budsjetter

Vi er løsningsorienterte og utarbeider, i samarbeid med eksperter på feltet, innspill til statsbudsjettet, stortingsmeldinger om landbruk og de årlige jordbruksforhandlingene. Jordbruksforhandlingene er særlig viktige for oss, siden det er der staten og bondeorganisasjonene forhandler om priser, tilskudd og økonomisk støtte.

Vi har et godt samarbeid med bondeorganisasjonene og har dialog om hva fremtidens jordbruk skal være.

Publikasjoner

Vi har produsert to hefter om skjøtsel av kulturlandskapet. Du kan laste ned heftene og få mer informasjon på våre skjøtselssider.

Se filmer om de trua naturtypene i landbruket

Naturbeiteeng 

Kystlynghei

Slåtteng 

Det artsrike kulturlandskapet (bildefilm)

Slåttemark (bildefilm)

Beitemark (bildefilm)

Kystlynghei (bildefilm)

Bønder kan få tilskudd for å ivareta det artsrike kulturlandskapet

Bønder kan søke om tilskudd for å ivareta det artsrike kulturlandskapet. Vi har laget en oversikt over aktuelle tilskuddsordninger hos landbruksforvaltningen og miljøforvaltningen. Oversikten finner du her. Vi har også laget ni filmer om bønder som får tilskudd:

Bli med til bonden som skjøtter naturbeitemark på Østlandet

Bli med til bonden som skjøtter bratt areal

Møt bonden som tar vare på trua natur

Bli med til bonden som skjøtter slåttemark

Bli med til bonden som skjøtter naturbeitemark på Vestlandet

Bli med til bonden som styver trær

Bli med til bonden som tar vare på ville pollinerende insekter

Møt bonden som holder bevaringsverdige husdyrraser

Bli med til bonden som bruker virtuelle gjerder