Hvorfor er skogen viktig?

Skog beskytter oss mot ekstremvær som flom, vind og ras, den renser lufta og jorda vår, og den holder på jord så det ikke renner vekk og ender i havet (det som kalles erosjon), og skogen er leveområde for mer enn halvparten av artene våre. Skogen gir viktige råstoffer og arbeidsplasser gjennom skogbruket, og den er et kjempestort karbonlager. Både trærne, røttene og jorda under skogen består av mye karbon. Mye av dette karbonet blir til klimagassen CO₂ ved hogst.

Skogen beskytter mot effekter av klimaendringer

Skogen beskytter mot effektene av klimaendringer. Klimaendringene fører til mer nedbør, som gir flom, erosjon og skred. Skogen tar imot vannet, og fordeler det videre ut i naturen slik at flommer dempes. Trærnes røtter holder på jorda, og hindrer dermed erosjon og skred. Jord som suger til seg vann gjør at nedbøren renner langsommere og hindrer flomskader.

Lauvtrærnes røtter går generelt dypere ned i jordsmonnet enn bartrerøtter. Gammelskog har også lengre og mer varierte røtter, som holder bedre på jorda enn plantasjeskog og gjør jorda mer porøs så den holder bedre på vann. I rasutsatte områder blir det dermed ekstra viktig å ta vare på gammel skog.

Skogen er mange tusen arters hjem

Skogen er hjemmet til mange tusen arter av sopp, planter og dyr som ikke kan bo noe annet sted enn i, blant eller på skogstrær. Skog huser 60 prosent av artene vi kjenner i Norge. Når skog hogges, mistrives disse artene og mange sliter med å overleve. Selv om vi planter nye trær, kan ikke disse artene nødvendigvis leve der. «Gammel naturskog» er mange ganger mer artsrik enn “plantasjeskog”. De fleste planter, dyr og sopper foretrekker livsmiljøer med variasjon i type, alder og høyde på trærne, og skog som inneholder død ved.

Skogen har skjulte skatter som kan redde liv

Enkelte arter kan være ekstremt verdifulle for oss mennesker. Noen typer sopp eller planter har for eksempel vist seg å inneholde stoffer vi kan bruke i medisin. Nylig fant forskere for eksempel ut at soppen hårkjuke, som er utrydningstruet, kan bli en effektiv medisin mot kreft. Så mange som halvparten av artene på den norske rødlista over utrydningstrua arter er knyttet til skog. Kanskje finnes framtidens antibiotika blant artene i skogen? Risikerer vi at arten blir borte før vi oppdager medisinen?

Skogen regulerer klimaet

Gammel skog er et viktig karbonlager. Trær binder karbon i hele sitt livsløp, og karbonet lagres både i veden og i jorda. Skogen vi har i Norge, Sverige, Finnland, Russland og Kanada kaller vi “boreal skog”. Den største forskjellen på karbonlagring i regnskogen og den boreale skogen er at i vår skog lagres det meste av karbonet under jorda, i sopp, røtter og dødt materiale. Jorda gjør at den boreale skogen faktisk lagrer mer karbon enn regnskogen per kvadratmeter. Over 80 prosent av karbonet i den boreale skogen er lagret i jordsmonnet og røttene.

Flatehogst, markberedning og kjørespor gjør at jordsmonnet blir eksponert og gir risiko for karbonlekkasje. Det tar dessuten lang tid før et lite, nyplantet tre binder like mye karbon som det gamle treet som ble hogd.

Hva truer skogen?

For lite vern

I Norge har vi vernet så lite skog at vi har fått internasjonal kritikk. Det meste av skogen i Norge har vært hogd på et eller annet tidspunkt, og vi er i ferd med å miste store deler av den biologisk verdifulle skogen vår. Vi må ta grep for å unngå at vi sitter igjen med stort sett artsfattig plantasjeskog.

Forskere mener vi må verne minst 10 prosent av den produktive skogen vår for å hindre at arter knyttet til skogen dør ut. Det er i det som kalles «produktiv skog» det drives hogst, og det er derfor der vernebehovet er størst – og det er også ofte i slike skogtyper vi har de største verneverdiene. Siden 1800 har minst 28 skogarter dødd ut i Norge. Selv om det vernes en del skog hvert år, går det for sakte, og biologisk verdifull skog hogges før vi rekker å verne den. I dag er det for vanskelig å hindre eller begrense hogst av biologisk verdifull skog som ikke er vernet, for å plante plantasjeskog. I dag trenger ikke en skogeier noen tillatelse for å flatehogge store arealer i egen skog.

Heldigvis vedtok Stortinget i 2017 et mål om at 10 prosent av skogen skal vernes. Her må vi gå inn og beskytte den eldste og mest varierte delen av skogen vi har igjen. Nå har vi vernet ca. 4 prosent av den produktive skogen i Norge.

Intensivt skogbruk

Skogbruk er og har vært en viktig næring i Norge. Men den kan drives mer eller mindre bærekraftig. Opp igjennom tidene har vi dessverre drevet skogbruk på en måte som har utryddet flere av de skoglevende artene våre. Heldigvis vet vi nå mye om hvordan vi kan unngå dette.

Flatehogst og lukka hogst

Den vanligste formen for hogst i Norge er flatehogst – der alle trærne i et område hogges samtidig. Da fjernes livsgrunnlaget for artene som bodde i dette området. Flatehogst fører også til økte klimagassutslipp. Når vi flatehogger skogen, slippes sol og varme ned til skogbunnen og setter fart på nedbrytningsprosesser. Da blir mye av karbonet som er lagret i jorda omdannet til klimagassen CO₂. Fordi det tar langt tid før et tre vokser seg stort, reduseres også karboninnbindingen inntil de nyplantede trærne har vokst seg store. Selv om vi planter etter flatehogst, vil det være netto utslipp etter flatehogst i mange år fremover.

Såkalt lukka hogsttformer, også kalt fleralderskogbruk, er mer skånsomme. Ved slik hogst hogges de økonomisk mest verdifulle trærne, og det etterlates ganske mange trær som viderefører mange av livsprosessene i skogøkosystemet – til forskjell fra flatehogst der alle trærne hogges. Fleralderskogbruk fører til mer varierte skoger, mer bunnvegetasjon og generelt bedre livsvilkår for mange arter.

Lukka hogster gjennomført på riktig måte kan gi opp mot like god økonomi for skogeieren som flatehogst, og like god produksjon av tømmer. I dag er bare rundt fem prosent av hogstene lukka hogster med god virkning for naturmangfoldet. Sabima mener dette kan økes betydelig, og vi ser nå økende interesse for dette fra både skogeiere og skognæringen.

Fremmede arter

Skognæringa har hentet utenlandske treslag fra blant annet Nord-Amerika fordi de vokser raskt og klarer seg bra i vårt klima, ikke minst i kyststrøk. Disse treslagene, som sitkagran, lutzgran og vrifuru, har vist seg å trives så godt her at de har spredd seg langt utenfor områdene de ble plantet på.

Sitkagran er det hyppigst brukte utenlandske treslaget. Den tåler salt godt, og tåler derfor å stå langs norskekysten hvor saltvann blåser inn. Derfor kan du i dag se sitkagran langs store deler av kysten fra Vestlandet til Nordland der det aldri tidligere fantes gran. Treslaget sprer seg til åpne landskap og øyer med opprinnelig helt annen natur, og endrer naturen der. Sitkagran er i dag en fremmed art med høyeste risikovurdering for å gjøre skade på norsk natur.

Også alminnelig norsk gran regnes som et fremmed treslag de fleste steder den er plantet på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Granplanting på Vestlandet har gjort stor skade på norsk kystnatur. Les mer om problemet med fremmede arter.

Fremmede treslag har også spredd seg fra parker, hvor de er blitt plantet som prydtrær. For eksempel platanlønn har spredd seg fra parker og byrom, og finnes i dag i løv- og barskog i store deler av landet.

Skogsbilveier

Du tenker kanskje at en liten vei gjennom en skog ikke burde være noe problem. Men skogsbilveier gjør mer skog tilgjengelig for hogst, mer av den skogen vi virkelig vil verne. Skogen som blir tilgjengelig ved bygging av nye veier burde i mange tilfeller ha vært vernet om vi skal bevare de skoglevende artene. I Norge finnes det over 100 000 kilometer med skogsbilveier. Det tilsvarer vei 2,5 ganger rundt jordkloden. Sabima mener at vi ikke bør bruke mer skattepenger på å subsidiere skogsbilvegbygging.

Skogbrannslokking

At slokking av skogbranner truer naturmangfoldet i skog høres kanskje rart ut. Skogbranner er et naturlig fenomen som mange arter er tilpasset. Noen insekter og sopp er helt avhengig av brent trevirke. For eksempel spirer noen frø bare etter de har blitt varmet opp av en brann, og noen planter kan bruke en skogbrann til å spre seg til nye områder. Når vi slukker alle brannene umiddelbart, dør disse artene ut. Vi må selvfølgelig hindre at store tømmerverdier går tapt til brann, og andre materielle skader, men vi må også la noen branner utvikle seg naturlig.

Miljøskadelige subsidier

Den eldste delen av skogen vår, som er mest biologisk verdifull, ligger ofte vanskelig tilgjengelig for mennesker, som i bratte skråninger eller langt fra vei. I dag gis det økonomisk støtte fra staten til å hogge denne skogen. Når det gis økonomisk støtte til å hogge potensielt verneverdig gammelskog, mener vi det er miljøfiendtlige subsidier.

Støtte til drift i bratt terreng går til bruk av taubane eller andre hjelpemidler i bratt terreng, slik at vi nå kommer til på steder hvor det tidligere har vært for vanskelig. Det gis også økonomisk støtte til vegbygging i skog. Tilskudd til flere veier gjør at mer gammel og tidligere utilgjengelig skog vil bli hogd.

Disse subsidiene har blitt kalt miljøfiendtlige i utredninger gjort av blant andre Grønn skattekommisjon i 2015. Norge er internasjonalt forpliktet til å avvikle miljøskadelige subsidier.

Nye krav til skogbruket har kommet til de siste par tiårene, og visse trender går i riktig retning. Likevel regnes skogbruk fortsatt som en av hoveddriverne til tap av naturmangfold i skog, og dermed tap av naturmangfold i Norge generelt.

Hva kan du gjøre?

Påvirk politikere der du bor

Du kan påvirke dine folkevalgte til å verne mer skog. Du kan tipse Statsforvalterens miljøvernavdeling om verneverdige skogområder. Vi har laget en “oppskrift” på hvordan du kan påvirke politikere i din kommune som du kan bruke til hjelp.

Fjerne fremmede treslag

Du kan bidra ved å fjerne fremmede treslag. Du må ha tillatelse fra grunneier til å gjøre dette. Sabima arrangerer sammen med Norsk Botanisk Forening, WWF og Naturvernforbundet pøbelgrandugnader. Ta kontakt med oss hvis du vil fjerne fremmede treslag der du bor.

Respekter verneregler

Legge merke til om skogen du går i er vernet. Ofte kan du se et skilt om at du nå er i et naturreservat eller nasjonalpark. På nettstedet Naturbase finner du informasjon om skogområder som er vernet. Når en skog er vernet, gjelder bestemte regler for hva du kan gjøre. De aller fleste steder er alt alminnelig friluftsliv tillatt – som å gå tur, plukke bær og sopp eller slå opp telt, men det er for eksempel forbudt å skade eller fjerne både levende og dødt trevirke.

Kartlegg arter i skog

Gå ut i skogen og hjelp til med å registrere artene du finner. Da bidrar du til økt kunnskap om hva som finnes av plante-, sopp- og dyrearter i våre skoger. Kunnskap om hvilke arter som finnes er nyttig når vi skal vurdere hvilken skog som er verneverdig og ikke. Sabima og medlemsforeningene arrangerer flere kartleggingsturer i året, følg med i kalenderen for mer informasjon.

Har du verneverdig skog?

Er du skogeier, kan du benytte deg av ordningen med frivillig skogvern. Frivillig vern gir skogeieren muligheten til å tilby skog han eller hun ønsker vernet. Om fagfolk og myndigheter konkluderer med at et skogområde er verneverdig, for eksempel fordi det er mange trua arter der, får skogeieren en kompensasjonssum for ikke å drive skogbruk her. De økonomiske erstatningsordningene ved skogvern er gode, og nesten alle skogeierne som har fått skogen sin vernet er godt fornøyd. I dag er frivillig vern et populært tiltak hos både skogeiere, staten og miljøorganisasjoner.

Hva gjør Sabima?

Sabima er for et aktivt skogbruk i Norge, men vi vil ha vernet 10 prosent av den produktive skogen, og at det skal drives bærekraftig skogbruk i resten, som tar hensyn til planter, sopp og dyr. Sabima mener biologisk gammel skog normalt ikke skal hogges, og i skog som ikke tidligere har vært flatehogd bør det bare drives lukka hogster.

Skogvern

Sabima krever at det gis mer penger til skogvern over statsbudsjettet.

Vi vil verne 10 prosent av den produktive skogen. Halvparten av skogen vi har i Norge er såkalt produktiv skog, men bare ca. 4 prosent av den er vernet. Det er denne skogen forskere mener vi må verne for å ikke utrydde mange av de skoglevende artene.

Vi må verne gammelskogen. Den artsrike gammelskogen vi har igjen er den det haster mest med å verne.

I noen få tilfeller hjelper vi også til i enkeltsaker der spesielt verdifulle gammelskoger trues av hogst.

Strengere lovgivning

Vi jobber for at skogbruksloven og den tilhørende bærekraftforskriften skal bli strengere. Det innebærer blant annet forbud mot bruk av fremmede treslag, tydeligere krav til å sette igjen kantsoner og biologisk verdifulle trær, krav om mer lukka hogster, og sterkere hensyn til myr og sumpskog. Forskriften må også lages slik at de begår grove brudd på reglene kan straffes. Slik er det ikke i dag.

Fjerne miljøskadelige subsidier

Sabima jobber for at politikere skal fjerne tilskudd til skogeiere som hogger i verdifull gammelskog, som tilskudd til hogst i bratt terreng og tilskudd til bygging av skogsveier.

Øke kunnskap om skog

Politikere og lokale myndighter må forstå viktigheten av skogvern. Mange vet ikke at gammelskog er så verdifull at den må få stå. Ved å være i dialog med myndighetene vil vi øke forståelsen for og kunnskap om skogens, og særlig gammelskogens, verdi.

Forby utplanting av verstingtrær

Sabima jobber for at alle treslag som har potensielt høy, høy eller svært høy risikovurdering på Artsdatabankens fremmedartsliste, eller utgjør tilsvarende trussel, skal bli forbudt å plante ut. Vi trenger også strengere regler for planting av norsk gran. Det finnes en forskrift for fremmede arter og for utenlandske treslag, og Sabima følger med på at disse blir praktisert riktig og klager på enkelte tillatelser.

Miljøsertifisering av skog

For å få et skogbruk som tar hensyn til utrydningstrua arter, har vi jobbet med skognæringen om å få på plass en miljøsertifisering som kalles FSC-standarden. Denne vil stille strengere krav til skogbruket enn PEFC-miljøsertifiseringen de fleste skogeiere bruker i dag. Sabima har også bidratt til at PEFC-standarden nå stiller strengere krav enn før.

Kartlegging i skog

Vi trenger mer kunnskap om artsmangfoldet i skog. Sabima jobber for at mer av skogen skal bli kartlagt, og blant annet arrangerer vi kurs i kartlegging av artsmangfold i skog. Vi jobber også for å få kartlagt hvor gammelskogen finnes, og for å få på plass et økologisk grunnkart som gir en oversikt over trua natur.