Vi heier på bienes statsråd Bollestad!

Innlegget ble publisert i Nationen 19. juli 2020.

De siste ukene har landbruks- og matminister Olaug Bollestad summet i artikler om blomstrende veikanter, humler og blomsterenger langs bøndenes åkere. Det er flott!

Nøkkelen til suksess er blomster, ikke helt uventet når det er snakk om bier. I det gamle kulturlandskapet med naturbeitemarker og slåttemarker var mangfoldet av planter eventyrlig, noe som ga gode levevilkår for et mangfold av pollinatorer. Gjennom gjengroing av det tradisjonelt skjøtta landskapet og intensivering av jordbruket holder vi på å miste denne rikdommen. Samtidig er 30 prosent av de ville bieartene på rødlista, og hele 18 prosent av dem direkte utrydningstrua.

Veiene tilbake til sunne, velfungerende økosystemer er mange, men vi har hastverk. Da gjelder det å skynde seg med kunnskap, og unngå snarveier som på sikt kan vise seg å utrydde sårbare arter. Først og fremst må vi ta vare på og fortsette å ta i bruk det vi fortsatt har av artsrike slåttemarker og naturbeitemarker.

Noen steder finnes det imidlertid ikke lenger noen engblomster å ta vare på. Det blir derfor sådd blomster som skal gi mat til biene og de andre pollinatorene, både i veikanter og i jordbrukslandskapet. Men det er ikke gull alt som glimrer, og alle fargerike veikanter er ikke nødvendigvis bra for naturmangfoldet.

Fremmede plantearter kan utkonkurrere våre stedegne planter. Lupinene er vakre å se på, men sprer seg i et voldsomt tempo, og har dessuten vist seg å ha pollen som gjør humlene mindre fruktbare. Andre arter som ikke finnes naturlig i Norge blir sådd fordi vi tror at det ikke er noen risiko for spredning. Men vi har for lite kunnskap om hvordan fremmede arter spres i norsk natur, særlig når klimaet forandres. Ofte oppdager vi at en art har blitt et problem for sent til at vi klarer å stanse spredningen.

Det er flott at bøndene får tilskudd for å så blomsterarealer i åkrene sine. Vi vil gjerne at de fortsetter med det. Men i dag brukes frøblandinger som inneholder både fremmede arter og frø fra utlandet. For at vi skal unngå nye problemarter i norsk natur bør vi i stedet bruke frø av norske arter som er produsert i Norge. Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) har flere prosjekter på gang for å utvikle og produsere norske frøblandinger for jordbruket. Men produksjonen er i startfasen og bevilgningene er for små. Frøene blir for dyre for bonden, og det produseres ikke nok. I år klarte NIBIO å produsere 100 kilo frø. Til sammenligning ble det importert 10 tonn.

Fremmede arter kan ødelegge for det norske artsmangfoldet, men det kan også norske arter som sås ut om man ikke tar hensyn til de ville plantenes regionale tilpasninger. En plante som vokser over hele landet kan ha én genetisk tilpasning til kjølige Nord-Norge med lange dager, og en annen til Østlandet med varmere og kortere dager. Derfor produserer Nibio regionale frøblandinger. Men det tar tid og koster penger å levere frø som er regionalt tilpasset vårt langstrakte, mangfoldige land.

Akkurat nå jobber regjeringen med en tiltaksplan for hvordan vi skal redde pollinerende insekter – deriblant humler og andre bier. Forslaget som ligger på bordet er stusslig. Bollestad sitt departement har mye å gå på før deres tiltak faktisk vil bidra til å snu den negative trenden. Det hjelper ikke at byfolk planter pollinatorvennlige planter i balkongkassene sine om landbruket ikke bidrar. Vi forventer å se tiltak som gjør at det lønner seg for bøndene å ivareta det artsrike kulturlandskapet og at NIBIO får en betydelig økning i midlene for å få oppskalert frøproduksjonen.

Vi vet at Bollestad har forstått alvoret, og vi ser at departementet deler ut småpenger til gode tiltak, og fremsnakker bienes sak. Det er en god start, men det må gjøres mer for å skape flere blomsterrike arealer i jordbruket. Innsatsen må være kunnskapsbasert og forpliktende, i form av konkrete tiltak, og det må bevilges mer penger til gjennomføring av tiltaksplanen som skal redde våre små summende venner.

Du har gitt oss store forhåpninger, Bollestad, og vi forventer at du leverer!

Monica Marcella, styreleder i La humla suse

Silje Ask Lundberg, styreleder i Naturvernforbundet

Honorata Gajda, leder i Norsk Botanisk Forening

Christian Steel, generalsekretær i Sabima